Her er kuttforslagene som skremmer både ansatte og innbyggere

Hopp til innhold

– Det er veldig alvorlige kutt det er snakk om. Det er skremmende, og vi er oppriktig bekymret, sier leder i fagforbundet i Tromsø kommune, Erik Johansen Jørgensen.

Torsdag tar de til gatene for å demonstrere mot de foreslåtte kuttene i helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune.

Direktør for avdeling for helse- og omsorg i Tromsø kommune, Trond Brattland, foreslår blant annet å kutte flere titalls årsverk i omsorgssektoren.

Han foreslår også å kutte mange sengeplasser, fjerne fem årsverk på tildelingskontoret for helse- og omsorgstjenester, og å legge ned legekontorene i distriktene.

Forslag til kutt i helse og omsorg

Kutte 18 langtidsplasser på sykehjemmene, og legge ned én hel avdeling. Kuttene foreslås å gjøre ved å gjøre åtte dobbeltrom om til enkeltrom, i tillegg til å holde ti sykehjemsplasser ledig.
Gjøre 14 enkeltrom på sykehjem om til syv dobbeltrom, for å samle sengeplassene.
Kutte cirka ti årsverk med pleiepersonell på nattestid.
Redusere bemanningen av pleiepersonell på dagtid med cirka 12 årsverk.
Fjerne ett årsverk med fysioterapeut og ett årsverk med ergoterapeut i sykehjemsseksjonen.
Fjerne to årsverk som har ansvar for klesvask, og overlate ansvaret til de ansatte på sykehjemmene.
Redusere administrative stillinger med tre årsverk, og øke normen for antall årsverk som lederne har ansvar for per avdeling fra 20 til 25 ansatte. På den måten kan de slå sammen avdelinger.
Kutte totalt 26 årsverk ved omsorgstjenesten på Sørøya (7 årsverk), Kvaløya (4 årsverk) og Langnes (15 årsverk).
Kutte 15 årsverk totalt i seksjonen for oppfølging.
Det foreslås at hjemmetjenesten avvikler ressurskrevende avlastingstilbud i private hjem. I stedet flyttes tilbudet til det nye Helsehuset.
Legge ned korttidsplassene i Lakselvbukt.
Det foreslås at hjemmetjenesten skal slutte med husvask. Alternative er å opprette en egen avdelig for husvask, eller kjøpe tjenestene fra private aktører.
Legge ned 17 korttidsplasser ved Helsehuset. Disse plassene kan selges til nabokommuner som har utfordringer med utskrivingsklare pasienter.
Legge ned legekontorene på Brensholmen, Tromvik, Vengsøy, Sjursnes og Lakselvbukt. Forslaget er at legene selv reiser ut og tilbyd fastlegetimer ute hos folk. Eventuelt at pasientene må oppsøke lege i byen.
Kutte en sykepleierstilling og en halv sekretærstilling på legevakta.
Kutte fem årsverk blant saksbehandlerne på tildelingskontoret.

– Går hjem med dårlig samvittighet hver dag

Sykepleier i Tromsø kommune, Iris Lindasdatter Rønning er en av initiativtakerne bak demonstrasjonen som skal foregå torsdag. Hun frykter de foreslåtte kuttene vil ha en negativ effekt på motivasjonen og arbeidsgleden til de ansatte i helsesektoren.

– Flere opplever en tøffere arbeidshverdag som blant annet innebærer at det blir færre og færre på jobb, sier Rønning og legger til;

– I tillegg føler mange at de ikke strekker til med de arbeidsoppgavene de skal gjøre, og går hjem med dårlig samvittighet hver dag. Det gjør noe med deg som arbeidstaker.

Også Erik Johansen Jørgensen frykter at de ansatte vil bli skremt bort fra helse- og omsorgstjenesten dersom kuttene blir tredd i kraft.

– Det er ikke politikerne som sitter på rådhuset som vil kjenne på konsekvensene, det er pasientene, pårørende og de ansatte dette vil gå ut over. Pasientene står i fare for å få et svakere tilbud enn det de har krav på og fortjener, sier han.

Både Rønning og Jørgensen håper nå at demonstrasjonen vil føre til at politikerne lytter til de ansatte i helsesektoren.

Tror det er mulig

Avdelingsdirektør Trond Brattland ønsker ikke å kommentere de forskjellige punktene i kuttforslagene til NRK, før han har presentert forslagene for politikerne i kommunen. Det skal han gjøre i neste uke.

Men Brattland tror det er muligheter for å gjøre en del kutt i helse- og omsorgssektoren, uten at det skal få for store konsekvenser.

– I 2017 brukte vi 26 prosent mer på pleie og omsorg enn hva de andre store byene gjorde. Dette tallet ser ut til å ha økt i 2018. Vi bruker med andre ord mye mer penger enn andre sammenlignbare kommuner på pleie og omsorg, og dette gir et rimelig godt holdepunkt for at det er mulig å redusere kostnadene betydelig, skriver Brattland i en e-post til NRK.

– Men vi jobber også med vurderinger av konsekvensene av tiltakene, slik at politikerne skal få forelagt beskrivelser både av tiltakene og hva tiltakene vil medføre for innbyggerne og våre ansatte.

Administrasjonssjefen har samtidig en grundig forklaring på hvorfor kommunen må ta drastiske grep i helse- og omsorgssektoren.

Derfor må Tromsø kommune kutte

Direktør for Avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune, Trond Brattland, forklarer behovet for kutt i avdelingen slik:

De siste årene har kostnadene til driften av Avdeling for helse og omsorg økt betydelig, og differanse mellom budsjett og kostnader har gradvis blitt større. Noe av årsaken til økningen er at vi ikke i tilstrekkelig grad har klart å vri tjenesten over mot å jobbe mer forebyggende. Mangel på bygg, spesielt for gruppen med utviklingshemming eller rus- og psykiske lidelser, har også ført til kostbar drift.

Til slutt har vi hatt en forvaltningsmodell uten sammenheng mellom tildeling av tjenester og økonomi. Resultatet har vært stadig økende kostnader, og manglende evne til å få effekt av innsparingstiltak.

Vi har altså drevet med underskudd i flere år. Dette underskuddet har gjort det veldig vanskelig å utvikle tjenesten i den retningen vi ønsker. Å satse på forebygging og rehabilitering krever at vi bruker penger på både kostbare pleie- og omsorgstjenester, og på forebygging og rehabilitering samtidig, før vi begynner å se effektene.

I tillegg har vi også etablert Helsehuset og Otium, to flotte bygg med flotte tjenester. Men dette er også den mest kostbare måten å gi tjenester på. Dermed har kostnadene økt ytterligere.

Det som er positivt er at mye at det arbeidet vi har gjort det siste begynner å virke. Mens vi for et halvt år siden hadde ventelister på sykehjemsplass og betalte mye for utskrivningsklare pasienter, har vi nå nesten ingen utskrivningsklare pasienter som venter på kommunale tjenester, og vi har ledig kapasitet på både sykehjem, Helsehuset og i omsorgsboligene.

Så for det vi litt upresist kaller «eldreomsorgen» begynner ting å snu.

Vi har i 2019 innført god gammeldags rammefinansiering, og er nå nødt til å gjennomføre betydelige innsparingstiltak for komme ned til vårt budsjett.

Vi startet året med et forventet overforbruk på 260 millioner kroner. Da vi kom til februar hadde vi klart å krympe dette til under 200 millioner. Men det er ennå langt til balanse.