Det er Anuschka Polder som i et doktorgradsarbeid har kartlagt hvor mye miljøgifter brystmelk hos norske og russiske kvinner inneholder.
Hun har kartlagt mengden miljøgifter i matvarer fra Russland.
Hos våre naboer i Nordvest- Russland fant hun til dels mye mer av miljøgiftene HCB, DDT og HCH i brystmelk enn i Norge.
Bor nær tungindustrien
Folk i Nordvest-Russland er mer utsatt for miljøgifter enn befolkningen i Norge. Det blir de gjennom maten de spiser og at de bor nær tunge industriområder.
Motstandsdyktige organiske forbindelser (POPs) og andre kjemikalier løses opp i fett. Derfor kan de samles opp i næringskjeden til de ender opp i mennesker.
Miljøgifter fra industribyer som Nikel i Nordvest-Russland havner i morsmelka.
Foto: Skjalg Fjellheim / ScanpixPåvirker foster og spedbarn
Stoffene tas opp i fettvevet og føres videre til barn i mors liv og ved amming.
Mange av disse forbindelsene er mistenkt for å skade menneskers immunforsvar, reproduksjon, og på utvikling av nervesystemet.
Les også:
Maten er den viktigste eksponeringskilden for POPs. I tillegg kan arbeidsmiljø, nærhet til industrier utsette mennesker for POPs- eksponering.
Også etnisk tilhørighet, alder, antall barn og røyking kan ha innflytelse på nivået av POPs hos mennesker.
I Russland ble det funnet sammenheng mellom nivå av POPs og industriell forurensing. Ellers fant man tydelige sammenhenger mellom POPs-nivå og alder og antall barn i begge land.
Bedring i sikte
Selv om noen av miljøgiftene i brystmelken viste høyere verdier enn det som er anbefalt av JEFCA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives), ble det påvist en sterk reduksjon av miljøgiftnivå i brystmelk både i Norge og Russland i perioden fra 1993 til 2002.
Dette blir sett som et positivt resultat av internasjonale tiltak for å redusere produksjon og bruk av kjemikalier som kan være potensielle miljøgifter.
Polder konkluderer med at hun støtter WHOs anbefaling om fullamming av barn de første seks månedene.
