Her er de åtte største truslene i Troms

Fylkesmannen har kommet med en risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms fylke for 2016–2019. Det er Fylkesmannen som har samordningsansvaret ved kriser og katastrofer, i tillegg til ansvaret for den regionale beredskapen.

I analysen presenterer Fylkesmannen 17 forskjellige scenarioer som vil gi dem spesielle utfordringer. Åtte av disse vil Fylkesmannen ha ekstra fokus på. Disse er:

1. Pandemi

Pandemier er epidemier av nye infeksjonssykdommer som rammer mer enn to verdensdeler. Det er antatt at Norge vil bli rammet av en pandemi én gang de neste 50 årene.

Ifølge Fylkesmannen beregninger kan over 800 personer i Troms dø ved en pandemi.

Den største utfordringen vi likevel være sykefraværet ved en pandemi. Under en pandemi vil det ikke bare være faktisk sykefravær fra arbeid, skole og så videre. Fraværet vil også omfatte de som er redde for smitte og de som må ta seg av familiemedlemmer som er syke.

2. Fjellskred

Det er registrert 125 ustabile fjellpartier i Troms. De fleste av dem i området rundt Lyngenfjorden. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) jobber for tiden med å kartlegge om det er reell bevegelse i alle disse fjellpartiene.

• – Vi kaller det «dødsøyet» på spøk
• Slik overvåkes Nordnesfjellet

Selv om Fylkesmannen anslår risikoen for at dette vil skje som svært liten. Et fjellskred vil, ifølge dem, skje én gang hvert 400 år. Samtidig er konsekvensene for en slik hendelse svært alvorlige.

3. Snø- og sørpeskred

Snøskred deles inn i tre hovedhendelser: Skred i forbindelse med ferdsel i fjellet, skred mot bebyggelse og skred mot vei. Alle tre hendelsene forekommer årlig
i Troms.

Sannsynligheten for slike hendelser er svært høy. Konsekvensene er ifølge rapportene middels høye, med mindre enn tre dødsfall.

• Overlevde dødsskred: – Vi håper folk kan lære av feilene vi gjorde

Samtidig kan slike skred gi strømbrudd og redusere fremkommeligheten for nødetater.

4. Langvarig strømbrudd

Troms rammes stadig av strømbrudd. I januar i 2015 gikk strømmen i store deler av Nord-Norge. Sannsynligheten for at landsdelen vil rammes av flere store strømbrudd i fremtiden, er også stor.

Et langvarig strømbrudd kan får konsekvenser for blant annet sykehus og sykehjem.

• Les hele analysen her

5. Sperret veg

I mai i 2015 tak et jordskred i Sørkjosen med seg store deler av E6. Raset førte til en omkjøring på 700 kilometer i fire døgn, før veien kunne åpnes igjen.

Sannsynligheten er stor for at viktige veier i Troms kan bli sperret av i nærmeste fremtid. Konsekvensene ved en sperret vei anses ikke som veldig store, men kan bli alvorlige dersom det er til hinder for nødetater.

6. Skipsulykke i Skjervøy kommune

I analysen har Fylkesmannen tatt høyde for en tenkt ulykke utenfor Arnøya i Skjervøy kommune, der en oljetanker og et cruiseskip kolliderer. I tillegg til eventuelle skader på mennesker, vil en slik ulykke også få store konsekvenser for miljøet og dyreliv.

Sannsynligheten for en slik hendelse er lav, men konsekvensene ved en slik hendelse vil være alvorlige. Både med tanke på akutte konsekvenser, og langvarige konsekvenser for natur og dyreliv.

7. Cyberangrep mot EKOM

Hendelsen er et tenkt angrep mot sentrale tilkoblingspunkter i Telenors transportnett, og det faller ut i fem døgn. Dagens samfunn er totalt avhengig av elektronisk kommunikasjon (EKOM).

Mange tjenester vil falle bort når EKOM ikke fungerer. Luftrommet vil i praksis bli stengt pga. manglende tilgang til navigasjon-, radar-, vær- og vedlikeholds data. Pengetransaksjoner stopper opp og terminaler fungerer bare i begrenset grad. Masseutbetalinger (f.eks. trygd fra NAV) vil stoppe opp og nett- og mobilbank vil slutte å
fungere.

Ifølge analysen fra Fylkesmannen forventer de at mengden cyberangrep mot offentlige etater forventes å øke i årene fremover.

8. Radikalisering og terrorisme

Selv om risikoen for terrorangrep i Norge er lav, har myndighetene 22. juli i bakhodet. I Risiko- og sårbarhetsanalysen velger Fylkesmannen å fokusere på hva de kan gjøre for å forhindre radikalisering.

Ved en eventuell terrorhandling i Troms, er det stor sannsynlighet for at skadeomfanget vil ramme hele Norge, og det vil bli en nasjonal hendelse. Det vil likevel være behov for regionale og lokale beredskapsplaner og tiltak for å kunne forhindre terrorangrep fra å bli gjennomført, og å kunne redusere konsekvensen av handlingen ved eventuell hendelse.

Fylkesmannen skriver at det er viktig å etablere gode strukturer for informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle sektorer, for å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme.