Helt nytt klima på Svalbard

Klimaendringene på Norges nordligste utpost er dramatiske. Isen smelter,
breene krymper og isbjørn sulter på Svalbard.

Isbjørn spiser avfall

Isbjørnen er en av mange arter som rammes av stigende temperaturer på Svalbard. Foto: NRK

– Vi ser stadig flere skrinne bjørner som blir igjen på Svalbard
om sommeren. Tydeligvis er de utsultet, sier direktør Jan-Gunnar
Winther ved Norsk Polarinstitutt.

Jan-Gunnar Winther

– Vi ser stadig flere skrinne bjørner som blir igjen på Svalbard om sommeren. Tydeligvis er de utsultet, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Isbjørnen som er et av de fremste symbolene på global oppvarming, er
en av mange arter som rammes av stigende temperaturer på
Svalbard.

Temperaturøkningen i Arktis har vært om lag dobbelt så høy som
gjennomsnittet for hele verden. Isen minker både til lands og
til vanns, og mange polare arter har gått kraftig tilbake.

Fram til rundt år 2000 var det helt vanlig at fjordene frøs
hver vinter langs vestkysten av Svalbard. På isen var det mye
sel, og derfor også isbjørn.

Nå er fjordisen borte, forteller Winther til NTB om bord på forskningsskipet Lance, som ligger innefrosset i isen midtveis mellom Svalbard og Nordpolen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forskingsskipet Lance

Forskningsskipet Lance ligger innefrosset i drivisen mellom Svalbard og Nordpolen. Her jobber en stor gruppe forskere med å forstå utviklingen i Nordishavet.

Foto: Eivind Molde / NRK

Trekker seg tilbake

De fleste selene har forlatt fjordene for å finne sjøis lenger
nord og øst. Andre søker til isflak fra kalvende breer når de må
opp av sjøen for å føde unger.

Etter hvert kan også denne muligheten forsvinne, siden breene
trekker seg tilbake, bort fra sjøkanten.
Hvis breene over tid trekker seg lenger tilbake, vil stadig
flere bli stående på land uten å kalve, sier Winther.

Fugleartene polarlomvi og ismåke har også vært avhengig av
drivisen, og bestanden av polarlomvi er halvert de siste 20
årene, ifølge Polarinstituttet.

Svært mange av breene på Svalbard har trolig blitt mindre.
Målinger viser at hele øygruppen gradvis mister masse, og de få
breene som er blitt fulgt tett, har krympet helt siden
1960-tallet. Utviklingen har gått raskere de siste fem årene, sier Winther.

Nye arter

Mens polare arter som isbjørn og polarlomvi får problemer,
strømmer det til nye typer fisk og fugl fra områder lenger sør.
Endringene i økosystemene i havet har vært veldig store.

Sørlige arter som makrell og blåskjell har dukket opp ved
Spitsbergen, sier seniorforsker Per Fauchald ved Framsenteret
til NTB. Han mener Svalbard er i ferd med å få et helt nytt klima.
Vekstsesongen er blitt lengre, og permafrosten i bakken varmes
opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Isbreane ved Kongsfjorden

Det arktiske landskapet er i endring – også isbreene ved Kongsfjorden i Ny-Ålesund på Svalbard. Kartverket sitt observatorium, som ligg like i nærheten, registrerer alle endringene til minste detalj.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Det vi ser nå, er helt klart menneskeskapte klimaendringer,
sier Fauchald, som ikke mener det finnes andre sannsynlige
forklaringer på utviklingen i Arktis.


I tiårene framover antas det at utviklingen fortsetter. Om 90 år
kan sørspissen av Svalbard ha like lang vekstsesong som
København har i dag, ifølge beregninger basert på datamodeller
som simulerer framtidas klima.

Etter hvert som temperaturen stiger, kan det bli lettere for
mennesker å leve i Arktis, påpeker Fauchald. Transport,
oljevirksomhet, gruvedrift og annen næringsvirksomhet blir
enklere når det er varmere og mindre is.
Kanskje flere mennesker på sikt vil flytte til Arktis, sier
Fauchald. (©NTB)