Havet i Arktis forsures: – Rammer hele kloden

Havforsuringen i Arktis rammer livet i havet, fiskerinæringen og lokale samfunn på kloden. Det er konklusjon i en rapport som ble lagt frem denne uka.

Solstjerner, sjølstjerner

SJØSTJERNER: Sjøstjerne er blant artene som trekkes frem i utredningen, og som kan bli rammet av surere hav. Bildet viser solstjerner, som er en type sjøstjerne.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Det er problematisk at havet stiger, og at det blir varmere, sier Hanna Langgård (17).

– Og at isen smelter, tilføyer medelev Milla Møllnes (17).

Ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø har de hatt biologiundervisning. Jentene er godt kjent med de globale klimaendringene, men at havet blir surere på grunn av forurensning, kjenner de ikke like godt til.

Men havforsuringen i Arktis, rett utenfor stuedøra til de to skoleelevene, er i ferd med å endre det marine økosystemet. Det er en av de viktigste konklusjonene i det som beskrives som en omfattende utredning.

Hanna Langgård og Minda Møllnes

BEKYMRET: Hanna Langgård og Minda Møllnes sier de er bekymret for de globale klimaendringene, og liker ikke det de hører om havet som blir surere.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Skummelt

Arktisk AMAP står bak utredningen. Dette er en arbeidsgruppe under Arktisk Råd, som overvåker og utreder miljøtilstanden i Arktis.

I Arktis er vingesnegl et av dyrene som kan være i fare. Den er mat for mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr, og er derfor viktig for næringskjeden i havet.

Vingesnegle

UTSATT: Vingesnegl er et av dyrene som er i fare. Den er mat for mange fiskeslag.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Også reker, hummer og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller kan være utsatt for havforsuring. Og de kan bli utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.

De to jentene synes det høres skummelt ut:

– Det biologiske artsmangfoldet vil blir veldig mye mindre, konkluderer Hanna Landgaard.

Globale følger

Rapporten om havforsuring ble tirsdag lagt frem i Rovaniemi i Finland. Den konkluderer blant annet med at forsuringen ikke bare rammer Arktis. Den rammer globalt:

– Havet sirkulerer, påpeker Agneta Fransson ved Norsk polarinstitutt.

Seniorforskeren er blant dem som har vært med på utredningen. Hun utdyper:

Når havet i Arktis forsures, med økt CO₂ og lavere PH, følger det strømmene og sprer seg til havene rundt på kloden. Dette får effekter på organismer andre steder.

Ifølge utredningen er det behov for mer overvåkning og forskning som ser på hvordan det marine økosystemet i Arktis reagerer på endringer.

Rammer meg og deg

Allison Bailey

ALVORLIGE FØLGER: Allison Bailey ved Norsk polarinstitutt påpeker at surere hav og varmere klima til syvende og sist rammer folk flest.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Til syvende og sist er det meg og deg, i byer og bygder, både i og utenfor Arktis, som kan bli rammet av et surere hav, fastslår forskerne.

– For eksempel om torsken er påvirket. Det er indikert at små torskelarver blir påvirket av et surere hav, dette er matgrunnlaget for folk, sier postdoktor Allison Bailey ved Norsk Polarinstitutt.

– Det samme problemet gjelder også alle dyr i havet som har et skall av kalk, som krabber og skjell. fordi et surere hav gjør skallet blir tynnere og svakere, og organismene må bruke mer energi på å lage skallet, og får mindre energi til å vokse og reprodusere seg. De kan i verste fall dø på grunn av den ekstra energien de bruker, sier Bailey.

Arktis spesielt utsatt

Koraller

KORALLER: Surere hav rammer korallene.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Allison Bailey er blant forskerne som skal være med i den videre prosessen. Hun viser til at klimaendringene i tillegg vil kunne forsterke sårbarheten og ytterligere redusere havets motstandskraft mot forsuring.

Her er Arktis spesielt utsatt for forsuring. Årsaken er at kaldt vann tar opp mer CO₂ enn varmt vann.

– I tillegg er det mange store elver som renner ut i Arktis, og havet er lite saltholdig. Og saltene hjelper til å holde syrlighetsgraden nede, forklarer Bailey.

– Om isen forsvinner, slik vi ser den gjør, tenker de fleste forskere at det øker inntrengningen av atmosfærisk CO₂ i vannet, sier hun.

Reker

REKE: Reka i Arktis kan gå dårlige tider i møte, fastslår forskere ved Norsk polarinstitutt.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Går ut over våre barn

På Kongsbakken videregående skole i Tromsø har Hanna Langgård og Minda Møllnes tanker om hvordan de kan bidra til å gjøre verden litt bedre.

– Fortsett å kildesortere, bruke sparepære og sparedusj, foreslår Møllnes.

– Dere skal overta verden. Hvor bekymret er dere?

– Jeg føler det kommer til å gå mer ut over våre barn og barnebarn, sier hun.

– Det kommer til å gå veldig lang tid. Den globale oppvarmingen går sakte, at det vil påvirke barna våre. Derfor må vi tenke på det, sier Landgård.