Forskning fra UiT Norges arktiske universitet viser at de som kjører kroppen svært hardt, ikke nødvendigvis har et sunnere hjerte enn de som er hobbymosjonister.
– Hvis man driver veldig hard og intensiv trening over mange år, kan det øke risikoen for noen hjertesykdommer. Jeg og mine kollegaer er spesielt interesserte i atrieflimmer, eller hjerteflimmer. Det er en elektrisk sykdom i hjertets forkammer, som medfører uregelmessige hjerteslag.
Det sier Maja-Lisa Løchen, hjertespesialist og leder for ei forskningsgruppe som forsker på hjerteflimmer ved UiT, til NRK.
Farlig for hjemmesittere
Mens noen ikke kjenner at de har hjerteflimmer, vil de fleste merke tilstanden ved hjertebank, ubehag eller press i brystet. Mange vil også føle seg tungpustet.
– For dem som trener veldig mye er dette plagsomt, da de ikke klarer å trene like mye som de ønsker, sier forskeren.
Men også mye sittestilling øker risikoen for hjerteflimmer, viser funn fra Tromsøundersøkelsen. Risikoen for dem som sitter mye i sofaen, er 19 prosent høyere enn for dem som er moderat aktive.
– Det aller lureste for å forebygge hjerteflimmer, er å være moderat fysisk aktiv. De som driver lett trening, som for eksempel å gå, sykle eller drive med lett hagearbeid minst fire timer i uka, har lavest risiko for hjerteflimmer.
40 prosent økt risiko
Det er også andre faktorer som avgjør om man ligger i faresonen for å få hjerteflimmer, der den viktigste faktoren er høy alder. Omtrent 15 prosent av 80-åringene har atrieflimmer. Andre faktorer er overvekt og fedme – og hardtrening.
– Tre prosent av deltakerne i Tromsø-undersøkelsen trener hardt mange dager i uka og har antakelig gjort det over flere år. De har omtrent 40 prosent økt risiko for å få hjerteflimmer sammenlignet med dem som bare sitter i sofaen, sier Løchen.
Hun understreker at dette ikke betyr at man fraråder hard trening, men at de som driver idrett på et høyt nivå må være klar over at de kan utsette hjertet sitt for slike sykdommer.
I Løchens studie defineres de ulike kategoriene fysisk aktivitet slik (hentet fra Tromsøundersøkelsen):
- Lav aktivitet: Leser, ser på TV eller annen stillesittende beskjeftigelse
- Moderat: Spaserer, sykler eller beveger deg på annen måte minst 4 timer i uken (inkludert gange til jobben og søndagsturer)
- Høy: Driver mosjonsidrett, tyngre hagearbeid e.l. minst 4 timer i uken
- Intensiv hard: Trener hardt eller driver konkurranseidrett regelmessig og flere ganger i uken
Flere hardhauser
Hardtrening, altså svært intensiv trening, er i ferd med å bli mer og mer populært. Løchen og kollegaene har også sett at det blir flere av de godt trente mosjonistene. Det er især stadig flere kvinner som trener hardt. Det er en gledelig utvikling, da trening har mange fordeler, mener hjerteforskeren.
– På sikt forlenger trening livet, det gir glede og forebygger mange sykdommer, inkludert kreft. Man må bare være klar over at det kan være en liten risiko forbundet med trening, men at det stort sett alltid kan behandles.