Bare i fjor ble omtrent ett tusen jegere og skyttere fratatt tillatelsen til å ha våpen. Løssluppent forhold til rusmidler, vold og trusler eller svekket psykisk helse er de vanligste årsakene.
– Vanlig helgefyll får ikke betydning hvis du ellers oppfører deg. Men dersom du i fylla utøver vold, gjør motstand mot politiet eller andre dumheter, kan det få betydning for din våpentillatelse, sier Are Aarhus, politifullmektig i Øst-Finnmark Politidistrikt.
– Den typiske person som mister våpentillatelsen har begått vold, ofte i kombinasjon med alkohol eller andre rusmidler.
Måtte stramme inn
NRK spurte samtlige politidistrikter om tall for inndragelse av våpen de siste årene. Statistikken viste seg å være svært mangelfull, men det er åpenbart at mange tusen våpen er inndratt siden Politidirektoratet sendte ut et rundskriv som skjerpet rutinene i 2009.
Direktoratet reagerte den gang på at voldelige personer fikk beholde våpnene i årevis, fordi politiet ventet på rettskraftig dom.
– Det er tilstrekkelig at det er «alvorlig tvil» om at vedkommende ikke lenger tilfredsstiller kravene til å kunne inneha skytevåpen, presiserte direktoratet.
Tabellen nederst i saken viser hvor mange våpeneiere som mistet sin tillatelse i hvert politidistrikt i 2014. Det er ikke klart hvor mange våpen det dreier seg om, men hver eier har ofte flere våpen. I Haugaland og Sunnhordaland ble i alt 47 våpen inndratt fra de 11 som mistet tillatelsen i fjor.
Har satset bevisst
Øst-Finnmark politidistrikt har ligget høyt på voldsstatistikken, og har derfor satset bevisst på å forebygge vold gjennom å inndra våpen. Politifullmektig Are Aarhus sier det er vanskelig å måle effekten, men mener det er all grunn til å tro at det virker.
– Vi tror at de som ellers ville gjort noe dumt, tenker seg om en gang til hvis de vet at våpenkortet henger i en tynn tråd. Dessuten vil vi selvfølgelig luke ut de største risikotilfellene ved å hindre at folk som er uskikket kan finne på å bruke våpen mot seg selv eller andre.
Politidistriktet har samtidig brukt hjemmelen de har til også å inndra førerkort i forebyggende sammenheng.
Ujevn innsats
Andre distrikter ser ut til å ha betydelig mindre innsats på området. Blant dem med lavest inndragningstall ligger Nord-Trøndelag politidistrikt. Drøyt 23.000 personer med omkring tre våpen hver bor i distriktet. Politiet anslår at mellom fem og ti av dem mistet våpenkortet i fjor.
– Det dreier seg om et mindre antall, men tallet er forventet å øke i og med at vi vil ha større fokus på dette fremover, skriver politiadvokat Jørgen Aunet til NRK.
Kan søke på nytt
Den som blir fratatt våpenet, mister det i utgangspunktet for alltid. Men de har mulighet til å søke igjen senere, hvis de viser at de har fått kontroll på livet sitt.
– Dersom grunnlaget var en ordensforstyrrelse, holder det kanskje med ett års tid før du igjen kan anses skikket. Men du får ikke innvilget våpentillatelse i alle fall de første fem årene etter at du har begått voldsforbrytelser eller framsatt trusler, sier Aarhus.
Etter seksuelle overgrep, mishandling og familievold er det snakk om vesentlig lengre karantene – dersom man overhodet kommer i betraktning igjen.
Ikke straff
Are Aarhus understreker at det ikke er en straff når man mister våpentillatelsen.
– Det er vanlig at våpen brukt i forbindelse med straffbare handlinger blir beslaglagt og seinere inndratt. Men det vi snakker om her, er folk som ikke har begått kriminalitet knyttet til våpen, men der vandelen deres likevel er til hinder for at vi anser dem som skikket. Da er det ikke straff.
Aarhus viser til at Stortinget har pålagt det lokale politiet å føre kontroll med våpeneierne. Våpenlovens paragraf 10 sier klart at våpenkortet skal tilbakekalles hvis eieren ikke er edruelig og pålitelig.
Samtidig er det mulig å klage til Politidirektoratet eller ta saken inn til domstolen om man føler seg urettferdig behandlet.
Flest jegere
Jakt står sterkt i Norge, og flertallet av våpeneierne er jegere. Norges Jeger- og Fiskerforbund synes det er greit med strenge krav til dem.
– Etter lovverket er det jo ganske klart at de som skal inneha våpen skal være pålitelige og lovlydige folk. Så utgangspunktet om at man tar fra kriminelle våpenkortet er vi jo utvilsomt enig i, sier jaktkonsulent Vidar Nilsen.
NJFF har registrert at saken håndteres litt forskjellig i de ulike politidistriktene.
– Noen strekker kanskje strikken langt i pålitelighetsvurderingen og bruker skjønnet sitt litt mer aktivt enn andre. Men det kommer nok langt på vei av at det ikke er rutiner for at politiet nødvendigvis sjekker om de som er involvert i ulike saker faktisk har våpenkort.
Tallene for inndragelser skremmer ikke Nilsen.
– Vi har nærmere en halv million våpeneiere i Norge, så totalt sett er det ikke noen stor andel som mister tillatelsen.
Han understreker også at jaktvåpen er bortimot usynlig på voldsstatistikken.
– Det er meget sjelden at lovlige våpen benyttes til kriminelle handlinger. Det sitter Kripos med statistikk på. I hovedsak er våpen som brukes av kriminelle, ulovlige våpen, sier Vidar Nilsen.