– Vi har slått ny norgesrekord i dypboring på land og funnet igjen Nussir-forekomsten på 1079 meters dyp. Da har vi slått den forrige rekorden fra 1983 på Sulitjelma i Nordland, sier direktør i gruveselskapet Nussir, Øystein Rushfeldt.
Han mener selskapet med det nye funnet har bevis på at forekomsten nå er større enn det de har kunnet bevise tidligere. Selskapet har boret i 28 dager i strekk gjennom selskapet Arctic Drilling fra Finland.
– Vi har bare ett borehull på dette dypet, men hele utstrekningen kan bety en dobling av størrelsen, sier han.
- Les også:
Milliardverdier
Ifølge direktøren i selskapet kan det bety at det kan være gruvedrift i området i flere generasjoner.
Tidligere hadde selskapet et 25-30 års-perspektiv på gruveaktiviteten i området. Nå mener direktøren at de kan snakke om et mulig 100-års perspektiv.
– Et slikt hull kan ha halvannet til to milliarder metallverdier i bakken. Får vi flere slike påvisninger i dypet, så kan vi snakke om pluss 10 milliarder, mener han.
- Les også:
Venter på departement
Kobberprosjektet i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark kan gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og store ringvirkninger i landsdelen.
Men gruvemotstanderne frykter for livet i Repparfjorden, og både reindrifta i området og Sametinget har fremmet innsigelser mot planene.
Saken lå lenge til behandling i Miljøverndepartementet, før Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtok saken da Høyre og Fremskrittspartiet overtok regjeringskontorene etter stortingsvalget i fjor høst.
Blir sjødeponi tillatt i Kvalsund er Nussir fortsatt avhengig av en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for å kunne sette i gang.
– Denne saken er nå til behandling i departementet, og vi ønsker derfor ikke å kommentere saken. Vi skal gjøre en helhetsvurdering og avveie ulike interesser og faglige råd. Vi kan heller ikke si når vi vil ta en avgjørelse i saken, sier statssekretær Per Willy Amundsen.
- Les også:
– Enorme ødeleggelser
Natur og Ungdom mener det nye funnet er et godt argument for å ikke sette igang gruvedriften enda.
Andrea Sofie Aasvang sier hun frykter de nye funnene skal føre til at man blir enda mer ivrig med å starte opp.
– Hvis det viser seg at de nye forekomstene kan føre til drift i 100 år, så vil jo miljøkonsekvensene bli enda større. Hva kommer til å skje da, spør hun?
Aasvang mener at drift i et 100-årsperspektiv definitivt vil bety å si nei til Repparfjorden som laksefjord.
– Sjødeponi er jo dessuten den billigste måten å bli kvitt avfallet på. Vi mener man derfor man må vente til man finner bedre deponialternativer, sier Aasvang.