Har samlet tusenvis av kvinnelige soldater på Instagram: – Omgangstonen må endres nå

– Sexvitser og seksualiserte huskeregler må bort, sier Jennie-Lovise Nordheim Bjerke.

Jennie Louise Bjerke

KULTURPROBLEM: Bjerke mener Forsvaret har et problem med måten det snakkes på. – Når befal stadig bruker ord og uttrykk med seksuelle referanser blir det legitimt og greit at andre gjør det samme, sier Bjerke.

Foto: Privat

– Nok er nok, sier Jennie-Lovise Nordheim Bjerke.

Hun hadde sin førstegangstjeneste i Forsvaret i 2014, og savnet fort et rom der jenter kunne snakke sammen og dele erfaringer fra førstegangstjeneste.

Jennie Louise Bjerke

SOLDAT: I dag er Jennie-Lovise Nordheim Bjerke innsatssoldat i Heimevernets innsatsstyrker.

Foto: Privat

Det fant hun ikke. Høsten 2014 startet hun derfor Instagram-kontoen «Jenter i Forsvaret», som i dag har mer enn 34.000 følgere.

Jennie mener Forsvaret har et kulturproblem: Omgangstonen med vitser og seksualiserte ord og uttrykk må endres, sier Bjerke.

– Hvis man skal gå på rekke sies der man «kuk i ræv» som en beskjed om å gå tett. «Opp i trusa, inn i musa» er en huskeregel som brukes hele tiden, rommet skal se «porno» ut og det finnes en mengde flere slike uttrykk også, sier Bjerke.

I en stor undersøkelse har forsvarspersonell svart på spørsmål om mobbing og seksuell trakassering siste 12 måneder. Nå håper Bjerke oppslagene skal føre til en varig endring.

– Når befal bruker slike ord og uttrykk er det greit at andre gjør det også. De går foran og viser at dette er kulturen som har eksistert i alle år, sier hun.

Jennie-Lovise Nordheim Bjerke

Jennie-Lovise Nordheim Bjerke driver Instagram-kontoen «Jenter i Forsvaret» sammen med Pernille Nærsnes Endresen (oppe til høyre).

Foto: Privat

– Er på vei tilbake til 80-tallet

I november 2017, skrev 1768 svenske kvinner under på oppropet #givaktochbitihop. De fortalte om krenkende kommentarer og seksuelle overgrep i det svenske forsvaret, som strekker seg langt tilbake i tid, skriver Forsvarets forum.

I Norge har kulturen blitt verre de siste årene, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Frank Steder, som over mange år forsket på kvinner i Forsvaret.

Hos Forsvarets forum beskriver han at vi er på vei tilbake til 1980-tallet.

Jennie Louise Bjerke

Det svenske forsvaret fikk sin #metoo-sak i 2017, mens det var stille i Norge. Bjerke vil at #jenteriforsvaret skal skape det fellesskapet hun mener kvinner i Forsvaret har manglet.

Foto: Privat

– Det er mange som rapporter at de gjennom karrieren i opplever negativt tilsnakk og mobbing. Tendensen var lenge på vei ned, og stabiliserte seg over en periode. Nå ser vi at det er på vei opp og har igjen økt i omfang, sier Steder.

Han beskriver tiltak som er forsøkt, som å si at man skal passe på hverandre og hva man bør si og ikke si, samt at man har opprettet egne stillinger for formålet.

– Vi har sett dette før. Vi trodde at man hadde fått bukt med den nedlatende holdningen og de dårlige «vitsene». Det sies likevel, bare når lederne ikke er til stede. Det sklir liksom ikke inn i avdelingene, sier han.

Han mener mange menn spesielt har blitt modigere når det kommer til å «si ting rett ut». Når tøffe kvinner siden svarer på tiltale blir det fort en negativ spiral, sier han.

– Jo færre kvinner det er i avdelingen, desto vanskeligere blir det å stå i dette, sier Steder.

Håper å senke terskelen for å varsle

Det er den ensomheten Jennie vil komme i møte: At Instagramkontoen og emneknaggen #jenteriforsvaret og #tilmittforsvar kan bidra et fellesskap som senker terskelen for å si fra.

– Så håper man jo også at alle sakene om seksuelle overgrep ikke skal skremme folk fra å gå inn i Forsvaret. Mange nye i Forsvaret er nok usikre på hva de ville gjort dersom de ble utsatt for lignende, sier Jennie Louise Bjerke.

Aleksander Jankov

– Alle former for trakassering og overgrep skaper sosial utrygghet og dårlig operativ evne, sier bataljonssjef for etterretningsbataljonen, Aleksander Jankov.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vil ikke endre regelverket etter at rapporten om seksuelle overgrep og trakassering i Forsvaret er kjent.

Bruun-Hanssen mener regelverket allerede er godt nok. Han mener problemet heller er mangel på informasjon, og at reglene rett og slett ikke følges.

Bataljonssjef for etterretningsbataljonen, Aleksander Jankov, sier til NRK i dag at han den trakasseringen som kommer frem i undersøkelsen kan svekker Forsvarets operative evne.

– Det skaper sosial usikkerhet. Hvis vi skal være klare til kamp må vi ha soldater som føler seg sosialt trygge. Derfor er dette så viktig å jobbe med, sier Jankov.