– Det var folket her i nord som reddet hesten, hadde det ikke vært for dem, hadde hesten vært utdødd før jeg kom, sa Geirmund Vik i programmet «Lykken er en lyngshest» som ble sendt på NRK i 2013.
Derfor ba han selv om at medaljen måtte deles ut under Riddu Riđđu-festivalen i Manndalen. Det skjedde i ettermiddag, og fylkesmann Bård Pedersen sto for utdelinga.
– Jeg ser det som en offisiell anerkjennelse til Nord-Troms-området for det arbeidet som gjennom tidene har vært gjort her for å ta vare på lyngshesten, sa han.
Det var stinn brakke under arrangementet på Riddu-festivalen.
– Det er veldig fint at det kom så mange i dag, det viser at interessen for lyngshesten har blitt stor. Da vi begynte arbeidet for 45 år siden hadde vi nok ikke klart å arrangere noe slikt, sa en fornøyd Vik etter å ha mottatt medaljen.
Møtte lyngshesten i Lyngen
Geirmund Vik kom til Nordreisa som distriktsveterinær i 1969, og har siden oppveksten i Hardanger vært interessert i hester. På sin vei nordover møtte han sin første lyngshest i Lyngen.
– Jeg var imponert over at en gardshest fra Nord-Troms kunne være så anvendelig og god, den travet godt, hadde en flott galopp og var en god arbeidshest. Den var mye bedre enn fjordingen, sa han i NRK-dokumentaren «Lykken er en lyngshest».
Men hesten var utryddingstruet. Det var færre enn 100 hester igjen av rasen nordlandshest/lyngshest. Vik syntes det var viktig å ta vare på hesterasen og startet et langsiktig avlsarbeid sammen med lyngshestmiljøer i Nord-Troms og Nordland.
Sammen med kona Birgit D. Nielsen har han drevet gården Dalvesia i Nordreisa. Her har en av de viktigste oppgavene vært å avle opp gode hopper og hingster som brukes i avlsarbeider.
I tillegg har de vært opptatt av å få opp interessen for lyngshesten slik at flere kjøper den. Bare ved å øke interessen for hesten kan antall føll som blir født økes og rasens framtid sikres.
- Les også: Rasen avhenger av at hesten Marte får paret seg.
- Les også: Med lisens til å bedekke
En allsidig hest
Geirmund Vik er også opptatt av å ta vare på kulturen rundt lyngshesten. Han bruker den blant annet til arbeid i skogen og på gården.
– Lyngshesten egner seg godt til dette. Den har vært mye brukt til å hente ved om vinteren i skogen og høy om sommeren, sier han.
Det ble arrangert et åpent møte da fortjenstmedaljen ble delt ut i ettermiddag. Der snakket Elling Vatne, som i 1994 ga ut boka «Lyngshesten», om Kåfjord sin betydning for lyngshestens historie og overlevelse.
I tillegg snakket Birgit Nielsen om «Bruk av lyngshestens opprinnelseshistorie og kultur i arbeidet med bevaring og utvikling av rasen i dag».