Har funnet en bakterie som spiser klimagasser

Forskere ved UiT har funnet en ny bakterie, som for det meste lever av klimagassen metan. Nå håper forskerne at funnet vil gi en helt ny forståelse for hvordan naturen selv kan bidra til å redusere menneskeskapte klimagassutslipp.

Vokser

VOKSER AV LUFT: Bildet viser små kolonier av den nyoppdagete bakterien, som er dyrket frem. Jo mer metan bakterien har å livnære seg på, desto fortere vokser den.

Foto: Kenneth Bowitz Larsen

Tidligere denne uken kunngjorde UiT – Norges arktiske universitet at en gruppe forskere fra Institutt for arktisk og marin biologi har funnet en helt spesiell bakterie.

– Vi har tidligere visst om bakterier som tar opp metan, men dette er den første kjente bakterien som kan ta opp metan rett fra lufta, og bruke gassen til å vokse, forteller én av dem som har jobbet med prosjektet, Alexander Tøsdal Tveit.

Metan er en gass som har vist seg å være svært skadelig for klimaet, faktisk mer skadelig enn karbondioksid (CO2).

Bakterien, som har fått navnet Methylocapsa gorgona MG08, bruker karbonet i metangassen til å bygge opp celler og vokse. Den trenger i grunnen svært liten konsentrasjon av metan for å vokse, men jo mer metan som er i luften, desto fortere vokser den.

Når den har tatt opp karbonet i metangassen, slipper bakterien ut en mindre mengde CO₂.

– Men det er samtidig en bakterie som også tar opp CO₂, så du kan på en måte si at den er veldig bra for klimaet, sier Tveit.

46664-konserten i Tromsø

MANGE LEVENDE ORGANISMER: I 2005 var det 17 000 tilskuere på plass på den gamle søppelfyllinga i Tromsø, for å få med seg Nelson Mandelas 46664 hiv/AIDS Arctic-konsert. Sletta har fått navnet Mandelasletta etter konserten. Og nå har forskerne ved UiT funnet en helt spesiell bakterie der, som lever på metan fra lufta og metan som siver ut av den gamle søppelfyllinga.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk. Scanpix

Må bli kjent med den først

Dette er ikke første gang det er funnet bakterier som spiser metan. I 2011 fant forskere ved UiT en lignende bakterie på Svalbard. Men denne bakterien krever en mye høyere konsentrasjon av metan for å vokse. Methylocapsa gorgona MG08 kan derimot ta opp metan rett fra lufta, og trenger mye mindre konsentrasjon av gassen.

Den nyoppdagede bakterien finnes på alle verdens kontinenter, bortsett fra i Antarktis. Det er tidligere estimert at denne typen bakterier årlig spiser opp mot 30 millioner tonn metan, i tillegg til at de tar opp mye karbondioksid.

– Hadde ikke denne bakterien eksistert, ville vi nok hatt mer metangass i atmosfæren enn vi har i dag. Det spekuleres også i om vi kan bruke slike bakterier aktivt til å rense luft, men foreløpig har vi ingen konkrete ideer til hvordan vi skal få det til, så det handler mest om å forstå hvordan den klarer seg i naturen, sier Tveit.

 Alexander Tøsdal Tveit.

SAMARBEID: Forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT – Norges arktiske universitet, Alexander Tøsdal Tveit, har vært med i arbeidet med å finne den nye bakterien, sammen med kolleger fra UiT og utlandet.

Foto: Privat

Denne typen bakterier har også vist seg å være svært sensitiv når det kommer til endringer i jordsmonnet, og kan med tiden kanskje brukes som en indikator for slike endringer.

Alexander Tøsdal Tveit har jobbet sammen med professor Mette M. Svenning og ingeniør Anne Grethe Hestnes på prosjektet. For forskerne er det blant annet viktig å finne ut hvordan vi kan unngå å ødelegge utviklingen av disse bakteriene i jorda. Slik at vi får flest mulig slike bakterier, som kan forhindre økning av metan i atmosfæren.

– Men vi må først bli skikkelig kjent med bakterien, før vi kan begynne å se på hvordan vi eventuelt kan utnytte den, sier han.

Sier den noe om livet på Mars?

Forskning.no trekker paralleller mellom bakteriefunnet og muligheten for at det finnes liv på Mars.

Det er nemlig funnet spor av metan flere steder på den røde planeten.

– Når vi nå har funnet en bakterie som kan vokse ved å ta opp metan, selv om konsentrasjonen er lav, kan det også tenkes at det finnes tilsvarende typer liv på andre planeter, men dette blir å trekke det veldig langt, sier Tveit.

Planeten Mars

LIK JORDEN: Mars har en fast overflate, og en tynn atmosfære bestående av karbondioksid, metan og andre gasser. Planeten har også årstider. Temperaturene kan komme opp i 20 grader om sommeren, og krype ned mot 140 minusgrader på en kjip vinterdag.

Foto: Scanpix/AP