Hopp til innhold

Håper justisministerens beklagelse vil gi dem livet i Norge tilbake

I frykt for å bli sendt til Angola med to alvorlig syke barn, har familien Mbunga forlatt Norge. Men drømmen er å få komme tilbake til landet hvor barna er født.

angolanske famlie

Arto (3) Viktor (7) og Blessing (8) levde lenge i skjul for å ikke bli kastet ut av Norge. Familien solgte eiendelene sine for å overleve.

Foto: privat / nrk

chrsitine elvenes

Christine Elvenes i støttegruppa for familien holder jevnlig kontakt med familien og snakket med dem tidligere onsdag.

Foto: martin mortensen / nrk

Familien på fem består av mor, far og tre barn på 3,7 og 8 år. Alle tre har bodd i Norge hele sitt liv.

Den yngste sønnen har blodanemi, og er avhengig av medisiner og regelmessig legehjelp. Anemi betyr at du har for få friske røde blodceller.

En annen har epilepsi.

– Disse diagnosene er alvorlige, og krever tilsyn fra kvalifisert helsepersonell. Det er hinsides all fornuft å sende disse tilbake til et afrikansk helsesystem, sier Christine Elvenes i støttegruppa for familien.

13. oktober var det meningen at familien Mbunga skulle sendes ut av Norge etter avslag på asylsøknaden, men sønnen på tre år lå da på sykehus. Familien ble derfor ikke tvangsutsendt denne dagen.

Den 14. oktober gikk familien i skjul. Nå har de flyktet fra Norge.

– Hensynet til de to eldste barna veier tungt

I UNEs sakspapirer om familien Mbunga står det at det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at familien bør få bli.

«Hensynet til de to eldste barna veier tungt, og det legges til grunn at det er til barnas beste at familien samlet innvilges oppholdstillatelse i Norge».

Brevet fra UNE konkluderer likevel med utsendelse hvor innvandringsregulerende hensyn må være avgjørende i saken.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) mener at dersom noen av de lengeværende asylbarna har blitt sendt ut av landet før de har fått en mulighet til en selvstendig vurdering av deres sak, uavhengig av foreldrenes sak, så må man vurdere disse sakene på nytt.

Se TV-reportasje fra da familien gikk i skjul her:

Familein går i skjul

Trolig ny vurdering

Jon Ole Martinsen

Rådgiver og pressekontakt i NOAS Jon Ole Martinsen.

Foto: Andrea Kluge / NRK

Rådgiver og pressekontakt i NOAS Jon Ole Martinsen tror familien kan ha en sjanse til å få opphold i Norge.

– Mest sannsynlig vil de få en ny vurdering av sin sak hvis de kommer tilbake til Norge og søker etter det nye regelverket. Trolig vil den tiden de har bodd utenlands bli trukket fra botiden i Norge, sier Martinsen.

Men hvordan dette regelverket eventuelt vil se ut er enda ukjent.

– Det kan være at det er et krav om at man må være i Norge på det tidspunktet forskriften trer i kraft. Hvis familien da ikke er i Norge, er det ikke sikkert at de vil passe den nye forskriften. Men mest sannsynlig kan familien søke hvis de kommer tilbake til Norge, sier han til NRK.

Har ikke gitt opp håpet

Etter justisministerens beklagelse, har politiet har fått beskjed om å undersøke hvilke konsekvenser det har fått at Politiets utlendingsenhet aldri fikk regjeringens instruks om at lengeværende asylbarn ikke skal være en ekstra prioritert gruppe når det gjelder utsendelser.

Det har alltid vært vårt håp at sentrale myndigheter nå vil åpne øynene å se at praksisen ikke samsvarer med de retningslinjene som har vært lagt. Her er det spesielt barn som lider, sier Christine Elvenes til NRK.

Christine Elvenes i støttegruppa for familien holder jevnlig kontakt med familien. Hun snakket med dem tidligere i dag.

– Det er ingenting familien heller vil enn å returnere til Norge. Familien tør ikke returnere til Norge før de har svart på hvit at deres familie får bli i Norge. De har mistet tilliten til systemet, sier hun.

Vanskelig å starte helt på nytt

Barna har akkurat fått begynt på skolen og er glad for å være i kontakt med andre barn igjen.

Men det snakkes et helt annet språk i landet, så det er vanskelig for dem å måtte begynne helt på nytt igjen.

– De er lettet over at de ikke har en hverdag fylt med frykt lenger, men situasjonen er vanskelig. De har minimalt med seg og har ingen penger, sier Elvenes.

Sefora Matubanzulu og Anne Semb

Moren i familien Sefora Matubanzulu og Anne Semb i aksjonsgruppen for familien.

Foto: Martin Mortensen / NRK