– Er det et kall for deg å bringe heksenes historier fram i lyset, spør vi forfatteren av ferske «Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark». Han svarer ganske kontant: – Ja, det kan du godt kalle det.
Det var på slutten av 1980-tallet at gamle arkivsaker som omhandlet nordområdene ble overført fra Trondheim til Statsarkivet i Tromsø, hvor Blix Hagen da var ansatt. Han satt plutselig med gamle rettspapirer, som ingen hadde sett på flere hundre år, i hendene.
– Det jeg leste var brutalt og vanskelig å forstå. Det tilhørte en tid hvor man virkelig trodde på trolldom og svart magi, sier han til NTB.
- Les også:
Kan bli film
Blix Hansen snakker om hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Det tynt befolkede området lang mot nord ble sett på som porten til Satans rike, og med uår og beinharde livsvilkår lette man etter syndebukker. Heksejakten toppet seg i 1620– 1665.
– Jeg kom fram til 138 rene trolldomsprosesser i perioden fra 1593-1692. Lensregnskap, justisprotokoller og saksdokumenter gir et ganske nøyaktig bilde av det som utspilte seg, sier Blix Hagen.
Nå synes historikeren det er på tide at disse kvinnenes historier kommer ut til allmennheten. Det synes regissør Nils Gaup også.
– Ja, han har skrevet et manus om hekseprosessene i Finnmark. Jeg har fått være konsulent og synes manuset er svært godt, sier forfatteren.
- Les også:
Speilet folketroen
At det var kvinner som i størst grad fikk trolldomsbeskyldninger mot seg, er godt kjent. Ifølge Blix Hagen var det mange kvinner fra Sør-Troms, Ofoten og Vesterålen, som fulgte fiskerektemennene sine til Finnmark, som ble rammet.
Han har også lest seg fram til at flere av de dødsdømte kvinnene var kjent som såkalte kloke koner. I det ene øyeblikket forsøkte de å helbrede ei ku, men i neste øyeblikk ble det brukt mot henne.
– Den som kunne gjøre godt kunne også gjøre ondt, mente man, sier Blix Hagen, og kan fortelle at også seks jenter under 12 år ble ofre for heksejakten.
Under tortur kom noen av kvinnene med ganske ville og fantasifulle fortellinger som speilet folketroen.
En av de første kvinnene som fanget Blix Hagens oppmerksomhet var ei dame som bodde i Øst-Finnmark og som (under tortur, må man anta) fortalte at hun tilhørte et organisert hekserike, bestående av 96 kvinner.
– Dette skapte sterke følelser og frykt i de patriarkalske leirer, sier forfatteren.
– Tøffe damer
Blix Hagen mener de ulykksalige heksedømte ofte var tøffe og ukonvensjonelle damer som ikke lot ektemannen snakke på deres vegne.
– De sto opp for seg selv. Jeg synes faktisk jeg ser noe som ligner kvinneopprør i dette materialet.
Blix Hansen sier at de mekanismene som slo til under 1600-tallets hekseforfølgelse ikke er et tidsbestemt fenomen. Det handler om å tro på konspirasjonene.
– Det finnes lignende hekseforfølgelser, med like sterke religiøse overbygninger, også i dag – blant annet i Afrika, slår han fast. Og sier at også mobbing, trakassering og eskalering av hatstemning ligner.
– Derfor ville jeg også gå dypere inn i dette materialet og formidle det videre. Det er blitt et slags livsprosjekt for meg, jeg har fordypet meg i de såkalte heksenes skjebner i over 20 år.