Rundt halvparten av de potensielle førstegangsvelgerne bruker stemmeretten.
19 år gamle Solveig Ærø fra Vadsø, som skal stemme ved sitt første stortingsvalg, mener valgkampen er lite rettet mot ungdom.
– Det er ikke så mye som treffer min aldersgruppe. Det burde det vært, uten at jeg helt vet hvordan, sier hun.
Hun har fulgt med på valgkampen, men forstår at det er mange på hennes egen alder som ikke blir engasjert nok til å gjøre seg opp en mening.
– Det er noen som er veldig engasjert i politikk og noen som ikke bryr seg i det hele tatt. Det er nesten ingen som er middels interessert.
Therese Flaaten fra Hammerfest var demokrati-agent under kommunevalget i 2011, der hun skulle få unge til å bruke stemmeretten. Hammerfest var også med på et prøveprosjekt hvor 16- og 17-åringer fikk stemme, og det bød på utfordringer, forteller hun.
– Ungdommene visste rett og slett ikke hvem de skulle stemme på. De visste for lite om partiene til at de følte at du kunne gjøre et riktig valg, sier Flaaten.
– Tror stemmen har lite å si
Hun forteller at ved Stortingsvalg, hvor det dreier seg om mange store saker som omhandler hele landet, så føler de fleste unge at deres stemme har veldig lite å si. Dermed føler de at det ikke gjør noe om de ikke benytter seg av den.
Flåten mener at skolen har et ansvar for å lære opp elever til å forstå politikk. Hun sender også en utfordring til politikerne om å rette seg mer mot unge velgere som skal gjøre seg opp en mening, kanskje for aller første gang.
– Partiene burde presentere sine grunnleggende verdier litt tydeligere, og vise seg litt mer seg i saker som unge synes er viktige, derav skolesaker. Om man snakker for mye om eiendomsskatt og formueskatt, så mister man unge velgere, sier Flåten.
