Lørdag ble Verdensdagen for blodpropp markert – en diagnose som rammer minst en nordmann hver eneste time. Og hver fjerde time dør minst en nordmann av en blodpropp-relatert tilstand.
– Jeg trodde jeg bare hadde luftsmerter, og hadde ingen anelse om hvor alvorlig det egentlig var, sier Inger- Heidi Kjærvik.
Hun var bare 33 år gammel da hun fikk diagnosen i 2009.
– Jeg hadde en aktiv og sunn livsstil og følte meg frisk som bare det. Så det kom som et enormt sjokk.
Inger-Heidi er langt fra alene – stadig flere rammes nemlig av blodpropp.
– Jeg var i sjokk
– Helga før merket jeg at jeg var veldig andpusten og sliten, men det hadde vært en hektisk uke, så jeg tenkte ikke noe mer over det, sier Inger-Heidi.
Påfølgende mandag dro hun på jobb som vanlig, og var på trening uten å kjenne noe særlig mer til ubehaget.
To dager senere bråvåkner hun midt på natten.
– Jeg fikk plutselig en voldsom stikkende smerte i siden. Det var så vondt at jeg klarte ikke stå oppreist engang. Og da innså jeg at jeg måtte få hjelp.
Men heller ikke helsepersonellet på legevakten vurderte blodpropp som diagnose.
– Der ble jeg spurt om jeg kanskje kunne være gravid, eller om jeg hadde bristet ribbein.
Det var først da hun selv dro til akuttmottaket på UNN flere timer senere, at hun fikk konstatert blodpropp.
Det hadde da gått nesten en uke siden de første symptomene på det som skulle vise seg å være blodpropp, dukket opp.
For lite kunnskap
Selv om rundt 8 – 10 000 nordmenn rammes av venøs blodpropp hvert år, er det mange som ikke kjenner til sykdommen og symptomene godt nok.
– Den manglende kunnskapen i befolkningen medfører at mange oppsøker lege for sent. Av dem som får blodpropp i lungene, dør om lag 25 prosent før de i det hele tatt kommer i kontakt med lege, sier John-Bjarne Hansen.
Han er professor ved UiT- Norges arktiske universitet og leder i K.G. Jebsen- senter for tromboseforskning, som er en av de fremste forskningsgruppene i verden på området.
– Det er dessverre altfor lite kunnskapsformidling om blodpropp, sier professor, John-Bjarne Hansen.
Foto: Kaja Staude Mikalsen– Blodpropp er en alvorlig tilstand med høy dødelighet som kan ramme både kvinner og menn i alle aldre. Det er dessverre altfor lite kunnskapsformidling om sykdommen, sier Hansen.
– Kan stå om liv og død
Det endte bra for Inger-Heidi Kjærvik, men hun synes fremdeles det er skummelt å tenke tilbake på.
– Det som er skummelt er at jeg ikke merket eller skjønte at symptomene var blodpropp, og nettopp derfor er Verdensdagen for blodpropp så viktig.
Hun bruker nå sin egen erfaring til å spre kunnskap om symptomene og diagnosen.
– Det kan stå om liv og død, så vi er nødt til å spre mer kunnskap om det.
Behov for mer forskning på området
Den økende forekomsten av venøs blodpropp står i sterk kontrast til andre sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, hvor forekomsten har gått kraftig ned de siste årene.
– Man har funnet flere faktorer som er sterkt forbundet med risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. Ved blodpropp, har vi ikke noen tilsvarende risikofaktorer som gjør at vi kan angripe sykdommen med forebyggende behandling.
– Vi vet rett og slett ikke nok, sier John-Bjarne Hansen, og understreker at det også er nødvendig med økt kunnskap om blodpropp blant helsepersonell.
– Det er viktig at helsepersonell blir bedre til å tenke på venøs blodpropp som en alternativ diagnose når pasienten kommer med sine plager, fordi vi ser ofte at det er en forsinkelse i diagnostistikken.
