Grunneiere krever 255 millioner kroner fra vindmøllepark

– Vi har hele tiden vært åpne for denne parken. Men vi så at det begynte å gå galt ved byggestart. Nå håper vi på rettferdighet, sier Hans Habberstad.

Han er gift med én av de tre grunneierne som mener de har fått for lite betalt. Frøya Habberstad, Berit Woll og Liv Laila Hansen mener i tillegg at betalingen de fikk, kom for sent.

De mener også at flere punkter i avtalen ikke er overholdt. De skal blant annet ha blitt lovet infrastruktur og en molo som ville tjene nærmiljøet. Dette ble ikke bygget.

De ønsket derfor å heve avtalen. Da byggingen fortsatte, gikk de til søksmål. De krever Nordlys Vind for 255 millioner kroner.

Utbyggeren tilbakeviser kravet.

– Det er inngått en avtale hvor vi mener grunneierne har fått for lite betalt. Det lille som er betalt ut, har kommet for sent. Da kan man gå fra avtalen, akkurat som når man leverer tilbake en vare som ikke er som den skal, sier advokaten til grunneierne, Audun Ludvig Bollerud.

– I tillegg har vi fremmet et krav om berikelsen. Høyesterett har sagt at hvis man tar seg ulovlig til rette på en annens eiendom, skal man betale motparten berikelsen ved bruken. Dette er et stort prosjekt til milliarder av kroner. Så beløpet vi krever er høyt, sier han.

Omstridt prosjekt

Byggingen av vindmøller på Raufjell og Kvitfjell, på Kvaløya utenfor Tromsø, startet i 2015.

Prosjektet er det største vindkraftprosjektet i Nord-Norge.

Når utbyggingen av Kvitfjell og Raudfjell er ferdig, kommer anlegget til å produsere mer enn 800 gigawattimer (GWh) fornybar elektrisitet i året. Dette er mer enn det som forbrukes i Tromsø by hvert år.

Prosjektet har derimot vært svært omstridt.

Tromsø kommune anmeldte utbyggerne for miljøforurensning.

Vannet til beboerne som bodde i nærheten, ble nemlig forurenset av gravingsarbeid knyttet til byggingen av parken.

Reindriftsutøver Risten Turi lenket seg fast til en flere titalls tonn anleggsmaskin, som arbeidet på vindmølleparken.

Grunnen er at området er beite for Turis 300 rein, samt en annen families rein, på vinterstid.

– Disse fjellene er vinterbeitet og kalvingslandet vårt. Utbyggingen ødelegger for fremtiden for reindriften vår, sa hun til NRK i fjor.

I tillegg har reiselivet i Troms vært skeptisk til inngrepet parken har i naturen.

Har jobbet for minst mulig inngrep i naturen

Rettssaken mellom utbyggerne og grunneierne gikk denne uken i Nord-Troms tingrett.

Første dag dro begge parter og dommeren opp til parken på befaring.

– Vi håper å vise måten vi bygger på. Det er visse grunner hvorfor man legger veien, anlegger snuplasser og møteplasser akkurat der vi gjør det. Vi har prøvd å bygge så skånsomt som mulig, og legge veiene i terrenget. Det er det vi har etterstrebet på dette anlegget, sier prosjektleder Stephan Klepsland i Nordlys Vind.

Klepsland mener vindselskapet har forholdt seg til avtalen.

– Vi stiller oss uforstående til det deres påstander, men vi håper å komme til enighet. Alle grunneieravtalene var underskrevet en god stund før vi begynte byggingen av anlegget, sier han og fortsetter:

– Betalingene ble forsinket fordi grensene på fjellet ikke var trukket opp før høsten 2018. Da vi fikk grensesettingen fra jordskifteretten, begynte vi å beregne betaling for hver enkelt grunneier.