Grieg Seafood: – Er for arealavgift for oppdrett

Regiondirektør Grieg Seafood Finnmark AS, Håkon Volden, mener at oppdrettsnæringa allerede bidrar sterkt til kommunene.

Han er for en arealavgift.

– Det er vi for. Vi synes det er på sin plass at avgiften går til kommunen vi driver med oppdrett i, slik at de kan få tilgang til kapital og kunne yte service til hele næringslivet, sier han.

NRK har laget et kart over alle tillatelsene til å drive med lakseoppdrett i Norge per 28.08.2013. Via kartet kan du også få informasjon om hvem som eier bedriften og regnskapstallene til oppdrettsselskapet.

– Skal være en distriktsnæring

Sv støtter kravet om egen avgift for oppdrettsanlegg i Distrikts-Norge.

– Det er store områder som oppdretterne får disponere fra samfunnet, sier 2. kandidat for SV i Finnmark, Johnny Ingebrigtsen.

Han mener dette er helt i orden.

– Ja, det synes jeg er greit. Det skal i utgangspunktet være en distriktsnæring, men når vi ser på detaljene så må vi diskutere hva vi skal få igjen. Kommunene bruker mye tid, penger og ressurser på å legge til rette for oppdrettsnæringa, sier han.

• Les også: – Det er gullbarrer som svømmer i merdene

Penger ut av distriktet

Han sier næringa og det politiske systemet ønsker å doble antall oppdrettsanlegg langs kysten.

– Ser vi på omfanget så kan dette bli enormt. Da må vi tenke på de andre næringene, som for eksempel fiskeri. Men denne næringa tjener heldigvis mye penger, men da er det riktig å se på hva som betales tilbake til samfunnet og kommunene, sier Ingebrigtsen.

Han mener Norge ikke har et system som gjør at kommunene kommer godt nok ut av å ha oppdrett.

– En form for arealavgift må vi få på plass, slik at kommunene kan få litt inntekt. Når man går inn og ser på hvem som eier selskapene og hvor overskuddet går, så ser vi at de går til de store byene. Det er vi ikke fornøyd med. Vi skal ha ringvirkninger vi som bruker naturen her, sier han.

• Les også: – Fredsprisen ødela for norsk laks i Kina

Forskjellig bidrag

Men kommunene må ifølge fiskeriministeren ikke regne med noen større inntekter enn det oppdrettsselskapene selv måtte ønske å bidra med til lokalsamfunnene.

– Skattesystemet vårt ligger fast. Men hvordan oppdretterne kan bidra mer til lokalsamfunnene de er en del av varierer fra sted til sted. Noen steder bidrar de med mange arbeidsplasser og har slakteri, foredlingsanlegg og forplasser, mens andre ordførere er mer misfornøyd, sier hun.

• Les også: Innvandrerne berger norsk oppdrett