Gigantisk ryddesjau vekker oppsikt i utlandet

Fiskeridirektoratets arbeid med å fjerne tapte fiskeredskaper på fiskefeltene langs norskekysten vekker internasjonal oppmerksomhet.

Krabbeteine opprenskingstokt
Foto: Fiskeridirektoratet

I mer en to tiår har Fiskeridirektoratet drevet opprydning langs kysten og nå vekker dette omfattende arbeidet oppmerksomhet utenfor landegrensene.

Gjermund Langedal ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon forteller på direktoratets hjemmeside at forskere, forvaltere og interesseorganisasjoner fra Island, USA og Sverige har bedt om informasjon om hvordan dette arbeidet gjennomføres.

Det er tråleren «Johan Feyer» som gjennomfører opprydningen.

Enorme mengder tapt utstyr

I høst ble det gjort opprensking på prioriterte områder mellom Ålesund og Vardø.

Fra slutten av august og ut september ble det tatt opp over 900 garn, samt rundt 7 500 meter tauverk, cirka 40 000 meter line, cirka 3 500 meter wire, samt to reketråler.

I tillegg er det tatt opp en del kongekrabbeteiner, kjetting, betydelige mengder med blåser samt en god del lin fra trål/snurrevad.

Samlet for perioden 2010–2012 er det tatt opp cirka 3 000 garn. Dette er betydelig mer enn tidligere perioder, men direktoratet tror ikke det skyldes at fiskerne mister mer redskap enn før.

– Økningen skyldes nok i hovedsak økt tokttid, mer tid på innhenting av informasjon i forkant, høyere andel tilbakemeldinger fra fiskerne og samlet sett relativt gode opprenskingsforhold, sier Langedal.

Fiskerne må melde fra

Garn opprenskningstokt

STORE MENGDER: Garn som er hentet opp fra havbunnen.

Foto: Fiskeridirektoratet

Det er selskapet Norsk Fiskeriretur AS som tar hånd om redskapene som bringes på land.

For at opprenskingsarbeidet skal kunne gjennomføres på en effektiv måte er Fiskeridirektoratet avhengig av en god dialog med fiskerne:

– Vi opplever også at fiskerne er blitt flinkere til å melde fra om tap, enten til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) eller til oss i Fiskeridirektoratet, sier Langedal.

Det foretas hvert år en prioritering av områder basert på meldte tap og erfaring fra områder hvor det jevnlig tapes redskaper.