Giftstoffer fra 2. verdenskrig er fortsatt ødeleggende for isbjørnen

Forskere har studert hvor mye miljøgifter isbjørnen får i seg. De har blant annet funnet stoffer fra 2. verdenskrig.

Isbjørntelling 2015

UTSATT: Isbjørn som følger havisen i Arktis er utsatt for miljøgifter gjennom maten de spiser

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

– Vi har funnet en del miljøgifter i isbjørn. Noen av stoffene ble forbudt for flere år siden, men de er hardføre, sier forsker Pierre Blévin.

Han har akkurat avsluttet et forskningsprosjekt som skulle finne ut hvilke miljøgifter isbjørnen får i seg.

Blant stoffene de fant var DDT, et kjemisk stoff som ble brukt som insektmiddel for det meste mellom 1940 og 1970. Middelet ble også brukt under 2. verdenskrig. Da som en litt kortsiktig løsing for å ta knekken på lus og malariamygg.

I 2001 ble middelet forbudt, men restene finner vi fortsatt. Deriblant i isbjørn.

– Slike miljøgifter kan overleve flere tiår. En hel del miljøgifter blir lagret i isen i Arktis. Når isen nå smelter, slippes de ut i naturen igjen, sier Pierre Blévin.

Pierre Blévin

Pierre Blévin har forsket på giftstoffer i isbjørn.

Foto: Christelle Guesnon

Forskjell på bjørnene

– Vi ser at miljøgiftene som ender i naturen, blir tatt opp av dyr i forskjellige deler av økosystemet.

Plankton tar opp giftene i vannet. Plankton blir spist av fisk, fisken blir spist av sel, og isbjørnen spiser selen.

– Isbjørnen tar dermed opp miljøgifter fra alle ledd, ettersom de er på toppen av næringskjeden, sier Blévin.

Prosjektet har sett på både de bjørnene som holder seg på land, og de bjørnene som følger etter havisen på jakt etter mat.

De avslører store forskjeller når det gjelder miljøgifter.

– Isbjørnene som holder seg i ett område hadde mye mindre miljøgifter i seg enn bjørnene som vandrer, sier Blévin.

Det er flere årsaker til det. Bjørnen som vandrer har et større behov for mat, enn bjørnene som ikke forflytter seg over så store områder. I tillegg spiser bjørnene som vandrer mer marin mat som har tatt opp miljøgifter, enn isbjørnene som holder seg på land.

Isbjørn på land

TRENGER MINDRE MAT: Isbjørnen som lever på land beveger seg over et mindre område og har dermed behov for mindre mat enn bjørnene som følger havisen.

Foto: PIERRE BLEVIN / Akvaplan-niva

Påvirker hormonene

Forskningen har påvist at miljøgifter påvirker hormonene til isbjørnene. Også isbjørnens evne til å omsette energi fra fett, påvirkes. Dette er en viktig prosess i en isbjørnkropp.

Forsker Heli Routti

Heli Routti sier isbjørnen har hundre ganger mer miljøgifter i seg enn vanlige folk.

Foto: Norsk Polarinstitutt

– Isbjørn i østlige områder har også høyere verdier av miljøgifter i seg, enn de som er i vest. Det kan tyde på at individene i øst befinner seg nærmere utslippene, sier forsker Heli Routti ved Norsk Polarinstitutt.

Mengden perfluorerte stoffer i isbjørn på Svalbard er like høy som hos folk som bor ved siden av en av verdens største fabrikker for fluorerte stoffer i Kina.

– Det er 100 ganger mer enn hos mennesker, forteller Routti.