Ismåken varsler selv om miljøgifter

Når ismåken utsettes for miljøgifter varsler den selv. Eggeskallene blir tynnere, og eggene knuser under ruging.

Ismåke

Ismåken er en middels stor måke som er lett å gjenkjenne på grunn av sin helhvite fjærdrakt, de svarte beina og det gule nebbet med mørk basis.

Foto: Bjørn Frantzen / Norsk Polarinstitutt

Ismåker i studien vår legger egg med så mye som 17 prosent reduksjon i skalltykkelse, sammenlignet med egg fra museumssamlinger fra tidlig på 1900-tallet, sier Geir Wing Gabrielsen og Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt.

Høyt giftinnhold

Sammen med forskere fra NTNU, Norges veterinærhøgskole og Arctic and Antarctic Research Institute (AARI), St. Petersburg har de studert nivåer av miljøgifter i ismåkeegg på Svalbard og fra russiske områder i Arktis.

Studien viser en klar sammenheng mellom konsentrasjoner av miljøgifter i eggene og redusert skalltykkelse. Det ble funnet høyt innhold av miljøgiftene PCB og DDT i egg fra de russiske hekkekoloniene. De tynneste eggeskallene inneholdt særlig mye DDT.

Varsler om gift

De tynne eggeskallene knuser under ruging. Selv om det kan føre til nedgang i bestanden, fungerer det også som et varsel til forskere. Flere knuste egg forteller at fuglene blir utsatt for mer gift.

Tidligere forskning har vist at enkelte giftstoffer også påvirker fuglenes evne til forplantning.

Ismåken er en sjelden art i global sammenheng, og den er en av de sjøfuglartene vi vet minst om. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par.

Ismåken spiser ringsel

Ismåken er en åtselfugl. Den spiser rester av dyr som isbjørn har felt.

Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

– Kan true bestanden

Forskerne er bekymret over effektene som miljøgifter kan få for fuglelivet i nord.

– De høye nivåene av DDT med påfølgende fortynning av eggskall kan være en potensiell trussel mot den globale ismåkepopulasjonen, sier Hallvard Strøm.

Gift gjennom mat

Ismåken er en åtselfugl, og forskerne tror den får giften i seg gjennom det den spiser. Giftstoffene kommer delvis med vann- og luftstrømmer fra områder langt unna, men lokal forurensning kan også spille en rolle, særlig i de russiske hekkeområdene.