Mistenkes for svart arbeid

I 2013 omsatte bedriftsidrettslaget for minst en kvart million kroner.

Nå starter Skatteetaten gransking av virksomheten til Brann BIL. Etter det NRK erfarer mistenkes idrettslaget for svart arbeid.

Kommunaldirektør Øystein Nermo bekrefter til NRK at han har hatt et møte med Skatt Nord om saken.

Tar mange oppdrag

Bedriftsidrettslaget Brann BIL har mange oppdragsgivere i Tromsø.

Eksempler er Pyramiden kjøpesenter, Eurospar, Næringsforeningen i Tromsøregionen, Troms fylkeskommune og Boligmessen som arrangeres i Tromsø hver høst.

– Vi benytter oss av Brann BIL både til å montere og demontere messeområdet. For det betaler vi idrettslaget 25-30.000 kroner og vi er godt fornøyd med jobben de gjør.

Det sier Brian Fabricius i Fabricius Consult & Trading. De har ansvaret for rigging av messeområdet på boligmessen.

Store dugnadsbeløp

Næringsforeningen i Tromsøregionen benytter seg hvert år av Brann BIL til å henge opp julegata i Tromsø sentrum.

– Vi betaler 100.000 kroner for jobben som idrettslaget gjør med å pynte byen til jul, sier Kjell Arvid Andreassen i Næringsforeningen.

– Dessuten får de ansatte i Tromsø Brann og redning 40.000 kroner for å spyle sentrum hvert år før 17. mai. Vi betaler 20.000 kroner mens Tromsø kommune betaler resten.

Disse pengene deles likt mellom idrettslaget og to av fagforeningene i Brann- og redningsetaten.

Ifølge leder av idrettslaget, Inge Jakobsen, går de 20.000 kronene som Brann BIL mottar for arbeidet til sponsing av årsfesten til de ansatte.

Godt synlig i bybildet

Brannvesenets folk er godt synlige i bybildet når de er ute på dugnad.

Bedriftsidrettslaget tar fra 20.000 til 100.000 kroner på jobbene de påtar seg.

NRK har snakket med noen av de som benytter seg av bedriftsidrettslagets tjenester.

LES OGSÅ:

• Kommunal toppleder granskes – tjener millioner på si
• Kommuneansatte som vil tjene penger på si har frie tøyler

Til sammen utbetalte bare de oppdragsgiverne som vi har snakket med en kvart million kroner til bedriftsidrettslaget Brann BIL i 2013.

Foruten kundene som NRK har snakket med, er det kjent at laget driver med fasadespyling, vindusvask og rengjøring av hustak for private og næringslivet i

Tromsø.

Spiller fotball

Bedriftsidrettslaget er ikke spesielt aktiv på idrettsfronten. Laget deltar hvert år i Nordnorsk mesterskap i fotball for brannmenn.

Dessuten deltar en og annen fra Tromsø Brann og redning i individuelle konkurranser.

– Ut over dette er det ikke så mye aktivitet i laget, sier medlemmer av idrettslaget vi har snakket med.

De forteller også at det er det lenge siden at det har vært avholdt årsmøter i bedriftsidrettslaget.

I utgangspunktet er alle ansatte i Tromsø Brann og redning medlemmer av bedriftsidrettslaget.

Noen har imidlertid av forskjellige grunner sagt nei til å være med.

Leier utstyret billig

Bedriftsidrettslaget har i minst 13 år fått leie Tromsø Brann og rednings brannslukkingsutstyr til dugnadsarbeidet.

Første gang det ble inngått en bruksavtale for utstyr mellom brann- og redningsetaten og Brann BIL var i 2001.

Da fikk bedriftsidrettslaget låne brannvesenets lift gratis for å henge opp julegater og pynte Tromsø til jul.

LES OM:

• Brannsjefen i Tromsø får kritikk for private oppdrag
• – Dette gjør inntrykk på oss

Seinere ble det innført betaling for bruk av utstyret. Den siste avtalen mellom bedriftsidrettslaget og Tromsø Brann og redning ble inngått i januar 2012.

Bedriftsidrettslaget betaler samlet 400 kroner i timen for leie av lift, tankbil og brannslanger.

Hva som betales når tankbilen eller liften brukes separat, sier avtalen ingen ting om.

Tankbilen og slangemateriellet brukes til alle typer spyling som idrettslaget gjør.

Liften benytter de ved takspylinger, vindusvask, julegatemontering og opphenging av bannere i forbindelse med konferanser og arrangementer i Tromsø.

Forklares med egentrening

Utstyret skal brukes bare i fritida til de ansatte. Ledelsen ved Tromsø Brann og redning bruker egentrening som årsak til billig utleie.

«Timeprisen er lav fordi arbeidsgiver verdsetter den treningen den enkelte arbeidstaker får ved å bruke liften i forskjellige oppdrag. Dette er viktig i opplæringsøyemed og ville kunne styrke beredskapen»

Hvorfor også tankbilen leies ut billig, sier avtalen ingen ting om.

I avtalen heter det også at oppdragene til bedriftsidrettslaget ikke skal konkurrere med etatens egen virksomhet.

Hyppig bruk

Av tungt utstyr disponerer Tromsø Brann og redning blant annet tre brannbiler, en tankbil og en lift.

En oversikt NRK har fått tilgang til, viser at det totale bruk av utstyret fordeler seg slik:

• Brannbil registrert år 2013: Ukjent antall timer i bruk, men ubetydelig.
• Brannbil registrert i 2009: Pumpe brukt 56 timer siden ny.
• Brannbil registrert i 2003: Pumpe brukt i 366 timer siden ny.
• Tankbil registrert i 2003: Pumpe brukt i 1041 timer siden ny.
• Lift. 1999 modell. Brukt 2871 timer siden ny.

Liften til Brann- og redning brukes svært lite i forbindelse med brannslokking. Tankbilen brukes bare de få gangene man trenger ekstra vannforsyning når det brenner.

Likevel har pumpene på tankbilen vært i bruk mer enn dobbelt så mye som alle de tre brannbilene til sammen i løpet av de siste ti årene.

Det er altså denne tankvogna som brukes ved spyling og rengjøring.

Betaler for leie

Ifølge regnskapene til Brann og redning i Tromsø har bedriftsidrettslaget de tre siste årene betalt til sammen 155.942 kroner til Brann- og redningsetaten.

Pengene er postert som inntekt på posten «Beredskap mot brann og ulykker» og kreditert «Utrykning brann/redning.»

Ikke alt er betaling for leie av utstyr som brukes i dugnadsarbeidet.

I 2013 ble det betalt 38.400 kroner i leie for tankbil, slangemateriell og lift. Det utgjør 96 timers bruk.

Ifølge leder i idrettslaget, Inge jakobsen, får hver deltaker 200 kroner i timen for dugnadsarbeidet fra idrettslaget.

Det varierer hvor mange som er med på de forskjellige jobbene, men de store oppdragene betinger mange deltakere.

Kjenner ikke reglene

Leder i bedriftsidrettslaget er Inge Jakobsen. Det er også han som skaffer idrettslaget jobber, tar i mot pengene og fordeler overskuddet.

Når NRK møter Jakobsen mandag ettermiddag svarer han villig på våre spørsmål. Han sier at han ikke vet hvilke regler som gjelder for et idrettslag som har så stor økonomisk virksomhet som Brann BIL.

– Finnes det noen form for bokføring eller regnskap for virksomheten til laget?

– Jeg har jo oversikten over hvor mye penger som kommer inn og hvor mye som går ut, sier Jakobsen.

Store beløp utbetales

– De som jobber dugnad får timebetalt for jobben. Hvor mye kan den enkelte tjene i løpet av året?

– Det varierer. Det er ikke så mange som jobber mye dugnad. De mest ivrige kan kanskje få utbetalt 35-40.000 kroner.

– Idrettslaget har vedtekter for hva den enkelte skal kunne bruke pengene til. Hva sier vedtektene?

– De sier at pengene skal brukes i forbindelse med reiser til idrettsarrangementer og til sportsutstyr.

– Deltar bedriftsidrettslaget ofte i slike arrangementer?

– Vi deltar i nordnorsk fotballmesterskap for brannmenn, sier Inge Jakobsen som er leder for bedriftsidrettslaget Brann BIL.

Strenge skatteregler

NRK har vært i kontakt med Skatt Nord. De ønsker ikke kommentere saken.

På generell basis opplyser skatteetaten at idrettslag har bokføringsplikt, og skal også levere næringsoppgave hvis omsetningen er over 50 000 kroner.

Det er også mulig at idrettslag skal betale arbeidsgiveravgift, men det må skattekontoret gjøre en konkret vurdering av.

Klare retningslinjer

I veiledningen fra Skatteetaten gis det føringer for hva som er næringsvirksomhet.

Dugnader som skjer i et ubetydelig omfang regnes ikke som næringsvirksomhet, og er dermed ikke avgiftspliktig. Om dugnader skal anses som næringsvirksomhet, må avgjøres konkret.

Det legges blant annet vekt på om medlemmene får utbetalt penger og om det benyttes betydelige driftsmidler for å utføre arbeidet.

I veiledninga fra Skatteetaten heter det:

«Påtar organisasjonen seg et fast løpende oppdrag som utføres over en lengre periode, for eksempel utdeling av reklamemateriell eller rutinemessig vask av lokaler, vil dette normalt anses utført som ledd i næring.»

Hvis et idrettslag har en bruttoomsetning på over 140.000 kroner i året er laget skattepliktig for hele overskuddet fra virksomheten.

NRKs undersøkelser blant bedriftidrettslagets kunder viser altså at laget i fjor omsatte for minst en kvart millioner kroner.

Det skattefrie beløpet som en privatperson kan tjene på dugnad er bare 6.000 kroner i året.

Har egen koordinator

Dugnadsvirksomheten til Brann BIL er så stor at den krever en egen koordinator som får betaling for jobben. Det går fram av et møtereferat i bedriftsidrettslaget 4. september i 2000.

I vedtaket under punktet «Julegater og spyling» heter det:

•«Idrettslaget driver denne aktiviteten og fordelingen skal fremdeles være 20 prosent til idrettslaget, 15 prosent til koordinatoren og resten fordeles mellom de som utfører jobben»

Koordinatoren avtaler jobbene. Han besiktiger oppdragets størrelse og gir kunden en pris. Det er også han som betaler pengene videre til dugnadsgjengen.

Kontrollutvalget spurte om idrettslaget

NRK har forelagt de to største fagforeningene ved Brann og redning opplysningene våre.

Både Erik Benjaminsen i Delta og Charles Jacobsen som er leder for Fagforbundet avslår å kommentere saka.

Kontrollutvalget i Tromsø kommune og KomRev Nord har i to år gransket flere sider ved ledelsen og praksisen ved Tromsø Brann og redning, blant annet arbeidsforholdene. I forbindelse med granskingen ble de tillitsvalgte innkalt for å forklare seg om situasjonen.

På spørsmål fra NRK 6. mars i år om hva Kontrollutvalget ville vite, sa Benjaminsen og Jacobsen følgende:

«De stilte spørsmål om det meste. Konkret hvilke spørsmål vi fikk ønsker vi ikke å kommentere».

NRK kjenner imidlertid til at de to fagforeningslederne allerede den gang fikk spørsmål fra utvalget om den økonomiske virksomheten til bedriftsidrettslaget.

Vil møte skatteetaten

NRK snakker med Inge Jakobsen også senere mandag.

Da opplyser han at han nå har tatt kontakt med Skatt Nord og bedt om et møte med skattemyndighetene.

– Vi har bedt om et møte for å bli orientert om vi har fulgt regelverket eller ikke, sier Jakobsen.