Ga bort mynt fra 1868 for at gammel skipstradisjon skulle videreføres

Det er lederen av Harstad myntsamlerforening, Anstein Edvardsen, som har funnet en 3-skilling fra 1868 fra egen samling som han gir til skonnerten.

– Det er bare helt fantastisk, det varmer hjertet å høre at han gir fra seg sin eneste mynt fra 1868, sier en strålende fornøyd avdelingsleder ved Sør-Troms museum Katie Payne.

Det er usikkert når tradisjonen med å legge ei mynt under masta kom til Norge, men er ellers kjent tilbake fra romertiden. Mynten skulle sørge for hell og lykke på skipets seilaser på de sju hav.

Etterlyste mynt i NRK

Den gamle skonnertmasta, som ble montert i 2003, måtte byttes ut på grunn av råte. Under den fant de en relativt moderne tier. Men nå er det snart klar for ei ny 18 meter lang – eller høy om du vil – mast fra en masteskog i Danmark. Derfor gikk avdelingsleder ved Sør-Troms museum, Katie Payne ut i NRK og ba tynt om en mastemynt, aller helst fra 1868, da skuta ble bygd.

Til alt hell var det noen fra myntsamlerforeningen i Harstad som hadde hørt på radio. Dermed var ikke veien lang til Anstein Edvardsen.

– Jeg ble oppringt av en fra myntsamlerforeningen som hadde hørt innslaget, han visste jeg samlet på skillinger fra den epoken.

Han forteller at det tiden var så knapp før den nye masta skulle på plass, at han bare var nødt til å skynde seg.

– Det var bare å plukke den ut av samlingen. Nå mangler jeg den, men det er jo greit.

Hadde flaks med årstallet

Mynten skulle helst vært av sølv, og det er akkurat det de får med denne skillingen, Men det er bare flaks som gjør at båt og mynt er fra samme årstall, forteller den blide giver. For det var ikke vanlig å gi ut mynter hvert eneste år på 1800-tallet.

– I 1868 er det kun utgitt to valører, en skilling og en spesidaler. Spesidaleren, den er vanskelig å få tak i.

Hvis «Anna Rogde» derimot har vært bygd før eller etter 1868, har det vært verre.

– Da var det ikke utgitt noen mynter, forteller myntsamleren. I 1872 for eksempel, var det ikke gitt ut noe. Heller ikke i overgangen da Karl 15 (XV), fra 1859, var det heller ikke gitt ut noen mynter.

Katie Payne synes det er fantastiske nyheter at de har fått tak i mynten ble både overrasket og glad.

– Jeg ble også overrasket over at den var så liten og lett, sier hun.

Giveren føler ikke at det er et stort tap å skille seg med skillingen.

– Nei, den er ikke verdt all verden, for de ble gitt ut i mange eksemplarer. Også går den jo til en god sak, smiler han.