Hopp til innhold

Krever ny helikopterbase: – Det er et stort hull i kartet

– Skredulykken i Tamokdalen er et nytt eksempel på hvor viktig det er å ha helikopter tilgjengelig, sier fylkesmann i Troms og Finnmark Elisabeth Vik Aspaker.

Elisabeth Aspaker

– Det er et stort hull i kartet, samtidig som vi ser at aktiviteten i vårt område er økende, sier fylkesmann i Troms og Finnmark Elisabeth Vik Aspaker.

Foto: Andrea Øien Sæverud / NPK

Troms er det mest skredutsatte fylket i landet, men har ingen permanent stasjonerte redningshelikoptre. I dag er redningshelikoptrene stasjonert i Banak i Finnmark og Bodø i Nordland.

– Det er et stort hull i kartet, samtidig som vi ser at aktiviteten i vårt område er økende. Det er for dårlig beredskap tilgjengelig i forhold til de alvorlige hendelsene vi ser i Troms, sier Aspaker.

Hun ber derfor Justis- og beredskapsdepartementet om at det opprettes en ny helikopterbase i Troms når Forsvarets helikoptre flyttes til Rygge.

Leteaksjon, Tamokdalen

Et av Forsvarets Bell-helikoptre i aksjon under redningsoperasjonen i Tamokdalen i Troms.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Brukte fire timer

Forrige onsdag tok det rundt fire timer fra politiet trykket på den «røde knappen» til redningshelikoptret fra Banak var på plass i Tamokdalen. Årsaken var at helikopteret ikke kunne fly over fjellene på grunn av dårlig vær. De måtte følge kysten.

Politiet har siden onsdag fått bistand i søket etter de fire antatt omkomne skituristene fra Forsvarets Bell-helikoptre.

Bell-helikopter, Tamokdalen

Bell 412 Sp har som primæroppdrag å gi støtte til spesialavdelinger, transport, rekognosering og overvåking i Forsvaret. Helikopteret gir også støtte sivile institusjoner, blant annet ved slokking av skogbrann, søk og redning.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Men i løpet av året flyttes seks av ni Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge i Østfold. Det betyr at politiet får mindre hjelp fra Forsvaret ved store ulykker som skredet i Tamokdalen.

Aspaker sier Fylkesmannen i Troms og Finnmark er opptatt av at man skal ha nødvendig tilgjengelig beredskap – inkludert helikopter, når situasjoner krever det.

– Vi ser at vi har økende aktivitet fra turister som ferdes i fjellheimen. Vi har fisketurister og økt næringsvirksomhet i nordområdene, og vi ser at vi definitivt har et helikoptertilbud som ikke er godt nok i dag, sier Aspaker til NRK.

Bekymret for den sivile beredskapen

Kjell Hans Martinsen har flydd folk til sykehuset med Forsvarets helikoptre siden 70-tallet. Han er i likhet med Aspaker bekymret for den sivile beredskapen når Bell-helikoptrene flyttes ut av landsdelen.

Kjell Hans Martinsen

Tidligere helikopterpilot Kjell Hans Martinsen er i likhet med Aspaker bekymret for den sivile beredskapen i Troms når Bell-helikoptrene fra Forsvaret flyttes til Rygge.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Som pensjonert helikopterpilot har han vært på utallige sivile redningsoperasjoner med Forsvarets helikoptre, og har også vært instruktør og sjef for Luftforsvarets flygerskole på Bardufoss.

Den siste uken har han fulgt tett med på redningsarbeidet Forsvaret har bidratt med under skredulykken i Tamokdalen, med både Bell-helikoptre og mannskaper.

– For den sivile beredskapen i området mellom Bodø og Banak har 339-skvadronen avgjørende betydning. Selvfølgelig finnes det ambulansefly- og helikopter, men de har også andre oppdrag. For et stort oppdrag som skredet i Tamokdalen er 339-skvadronen helt avgjørende, sier Martinsen.

Bell-helikopter over Blåbærtinden

Forsvarets Bell-helikopter under søk i fjellsiden av Blåbærfjellet der fire er antatt omkommet i snøskred. Skredfaren er på farenivå fire, det har vært tette snøbyger og er svært vanskelige leteforhold

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Her hjemme har vi bare én trussel, og det er været

Da det ble konstatert at fire personer var tatt av snøskred i Tamokdalen, ble et av Forsvarets helikoptre utstyrt med søkeutstyr for å se om de kunne spore opp de savnede.

Ett annet helikopter fra Forsvarets 339-skvadron på Bardufoss tok med seg utstyr for å sprenge løs skredfarlig snø i fjellsiden.

Det er denne beredskapen flere nå mener står på spill.

Tidligere har også både fylkesmannen i Troms, politimesteren i Troms og beredskapsdirektøren i Politidirektoratet uttrykt bekymring for beredskapen i fylket.

Martinsen sier Forsvaret har lange tradisjoner for å være de første helikoptrene som kommer til et ulykkessted i Nord-Norge, og i langt større grad enn i Sør-Norge.

– Her hjemme har vi bare én trussel, og det er været. Det er det eneste vi virkelig har respekt for slik det også nå er i Tamokdalen. Bell-helikoptrene er avgjørende fordi de kan fly i relativt dårlig vær, har et stort støtteapparat bak seg og er vant til å operere i den norske fjellheimen.

Hvis det kun blir tre helikoptre igjen er den sivile beredskapen avhengig av at helikoptrene bemannes med nok mannskap, sier Martinsen.

– Det er antall besetninger som bestemmer hvordan støtten til den sivile beredskapen i fremtiden blir, sier Martinsen.

Letekasjon etter snøskred Tamokdalen

Mannskaper fra politiet, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder har samarbeidet med Forsvaret under operasjonen og søket i Tamokdalen.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Beredskapshull

Fostervoll-utvalget har tidligere pekt på et beredskapshull mellom Bodø og Banak, og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen ville vurdere å opprette en ny base for de nye redningshelikoptrene på Bardufoss som et kompenserende tiltak for flyttingen av Bell 412 fra Bardufoss.

I januar 2019 er det lite som tyder på at det vil komme på plass i løpet av nær fremtiden.

Da er befolkningen i nord avhengig av hjelp fra Forsvaret, mener Martinsen.

– Det har stor betydning at Forsvaret også kan bidra til de sivile ambulansehelikoptrene. Det er et stort og utilgjengelig område og forsvarets lokalkunnskap er svært viktig for å finne frem spesielt når været er dårlig.

Pål Nygård, Hovedtillitsvalgt Hæren

Hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund i Hæren, Pål Nygård kaller skredulykken i Tamokdalen for en tragisk påminnelse om behovet for at Forsvaret har en beredskap til stede i Troms.

Foto: Øystein Antonsen/NRK

– Tragisk påminnelse

Pål Nygård er hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund i Hæren. Han kaller skredulykken i Tamokdalen for en tragisk påminnelse om behovet for at Forsvaret har en beredskap til stede i Troms.

– Når man ser statistikken de siste 10–15 årene er det skremmende å se hvor mange liv som har gått i skred. Det er svært viktig at vi beholder miljøet med 339 på Bardufoss i dag. Det eneste som duger er at vi får beholde helikoptrene på Bardufoss slik vi har i dag, slik at vi også kan yte en god støtte til det sivile samfunnet.

– Kan bli aktuelt med helikopterbase i Troms

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem sier det fortsatt kan være aktuelt med en redningshelikopterbase i Troms.

– Det er noe vi fortsatt jobber med, men akkurat nå fokuserer vi på å få på plass de nye redningshelikoptrene på de basene vi har landet rundt.

En eventuell redningshelikopterbase vil trolig etableres i Tromsø, sier Kleppen Sættem.

Thor Kleppen Sættem på pressekonferanse om Veslemannen 23. september 2018

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem sier det fortsatt kan være aktuelt med en redningshelikopterbase i Troms.

– Det er helt opplagt at det har sine fordeler å få plassert en slik base i Tromsø fremfor et annet sted i distriktet. Der er man nærmere både helsevesenet og politiet. Den erstatningsløsninga vi håper å få på plass hvis Bell-helikoptrene skal flyttes fra Bardufoss, ser vi for oss at lokaliseres i Tromsø. Det blir da en sivil helikopterressurs også politiet kan benytte.

Han understreker også at Bell-helikoptrene ikke skal flyttes før en god erstatning er på plass.

– Når vi får nye redningshelikoptre på plass i løpet av de to- tre kommende årene, får vi helikoptre som kan fly lengre, raskere og løfte mye mer enn før. Det vil også heldigvis bety en bedre beredskap for Troms fylke.