– Det var jo helt forferdelig, det stod at vi hadde tillatt oss å sette opp en slik bygning uten at det var registrert i noe arkiv, sier Halldor Tollefsen.
Han har satt opp en Gapahuk ved Svartvannet i Skånland kommune, og har nå fått et brev fra kommunen.
Ulovlige hytter, gapahuker og grillstuer finnes over alt i Norge. I Ringsaker kommune ville kommunen rive 21 bygg som ble vurdert som ulovlige. Det samme har blant annet skjedd i Oppland og Bardu.
Skånland kommune i Sør-Troms er en av kommunene som gjennom flere år har gjort en innsats for å bekjempe ulovlig byggevirksomhet.
Allerede for åtte år siden hadde kommunen avdekket ulovlige hytter, gapahuker og grillstuer. Nå har kommunen henvendt seg til 15 personer som har satt opp uregistrerte bygninger.
– Det er en del bygninger vi ikke har klart å finne ut om er lovlig eller ulovlig oppført. Nå prøver vi å få en oversikt, sier Jan Egil Strand, driftsleder i Skånland kommune.
Må følge regelverket
Dette er også et satsingsområde for Fylkesmannen i Troms.
– Vi har et regelverk som vi plikter å følge, det kommer vi ikke fra, sier Strand.
Jan Egil Strand er driftsleder i Skånland kommune. Han viser til at kommunen har plikt til å følge regelverket.
Foto: Nils Mehren / NRKByggeierne må betale mellom 10.000 og 11.000 kroner for å få behandlet saken. Mange reagerer på kostnadene.
– Dersom det dreier seg om bygninger i områder av kommunen som ikke er lagt ut som byggeområder, krever det en helt spesiell saksgang. Mange etater må involveres, og da vil et gebyr synliggjøre saksmengden, forklarer Selvli.
– Har ikke gjort noe galt
I brevene som er sendt ut, blir de som står ansvarlig for bygningene bedt om å redegjøre for forholdene.
Halldor Tollefsen er sauebonde og tidligere ansatt i teknisk etat i Skånland. Gapahuken han har satt opp på sin egen eiendom ved Svartvannet er ni kvadratmeter stor.
Halvor Tollefsen mener gapahuken hans ved Svartvannet i Skånland er lovlig, selv om den ikke er registrert i kommunens arkiver.
Foto: Martin Mortensen / NRK– Den har stått her i ni år, og brukes til ly for vær og vind, sier han.
I august fikk han brevet fra kommunen. I tillegg til at gapahuken ikke var registrert i noe arkiv, mente kommunen at den sto for nært et verna vassdrag, noe som ikke er i henhold til kommuneplanen.
Deler av brevet som er sendt fra kommunen til de som har satt opp bygg som ikke er registrert.
Sauebonden mener han er i sin fulle rett til å sette opp gapahuken, og tilbakeviser at han har tatt seg til rette.
– Vi har ikke tatt oss til rette, vi har lagt til rette, sier han, og fortsetter:
– Vi er i et LNF-område. I henhold til bygningslovens paragraf 20-5, kan vi som driver gård sette opp en slik bygning uten å søke. Jeg har ikke gjort noe galt, og kommer ikke til å foreta meg noe som helst, avslutter han.
