Det store overfisket av torsk i Barentshavet kommer på et gunstig tidspunkt der naturlige svingninger i havet gir høy produktivitet.
Hvis beskatningen fortsetter som i dag frykter havforskerne totalkollaps for torsken.
De langsiktige svingningene i havet er svært gunstig for tiden.
Sildestammen er på vei opp mot et nytt toppnivå etter at den nær ble utradert på 60-tallet.
Til tross for et kraftig overfiske er også torsken i godt hold. Men dette vil ikke kunne vare, advarer forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet.
– Dersom vi nå går mot en kaldere periode i Barentshavet og fortsetter dagens harde beskatning kan vi oppleve sildekollapsen på nytt igjen i torskebestanden, sier Sundby.
Sterke årsklasser
Kollega Torstein Pedersen ved Norges Fiskerihøgskole understreker også at fiskepresset mot torsken kommer på et gunstig tidspunkt.
– Vi har flere år på rad sett sterke årsklasser av torsk, mens det vanlige er at de opptrer en eller to ganger i løpet av et tiår, sier Pedersen til NTB.
Sammen med 140 andre havforskere har de to vært samlet i Tromsø denne uken for å arbeide seg fram mot metoder en økosystembasert forvaltning av ressursene i Barentshavet. Målet er å komme fram til mer presise og bedre forvaltningsmodeller der samspillet mellom plankton, fisk, pattedyr og påvirkningen fra klimaendringene tas med i beregningen.
Mot kaldere tider
Paradoksalt nok frykter forskerne at klimapåvirkningen i Barentshavet kan bli både underrapportert og underkommunisert de nærmeste årene.
Dette fordi vi snart når toppen av en langsiktig naturlig temperaturøkning i Barentshavet. De naturlige svingningene skal gi kaldere vann og mindre produksjon.
– Vi ser at temperaturene svinger veldig mye fra år til år innenfor tiårsperioder. Dette kan påvirke gytingen i en årsklasse sild eller torsk, men endrer ikke gyte- eller vandremønster. I tillegg ser vi langsiktige trender med sykluser på 60 år. Dette ga varme temperaturer og høy produksjon på 30-40 tallet. Temperaturen sank på 60 og 70-tallet mot en kald periode tidlig på 80-tallet, sier Svein Sundby.
17 års stopp
Forskere har funnet svært nær sammenheng mellom sildebestanden og disse langsiktige temperaturendringene. Helt fram til midten av 60-tallet da sildestammen brøt sammen etter overfiske under kaldere klima. Det skulle gå 17 år med fiskestopp før sildestammen tok seg opp igjen. Dette kostet dyrt.
– Hvis sildefisket hadde blitt redusert på midten av 60-tallet, kunne kollapsen vært unngått. Vi gikk glipp av 20 millioner tonn sild på grunn av dette. Derfor er det viktig å være føre-var med torsken, sier de to.
Blir varmere
Den langsiktige trenden for Barentshavet er uansett at det vil bli varmere.
– Det er atskillig lettere for klimaforskerne å lage prognoser for den menneskeskapte klimapåvirkningen enn de naturlige svingningene. Det er stor enighet om at temperaturen de neste 70 årene vil øke med 1 – 1,5 grader i Barentshavet som følge av menneskeskapt global oppvarming. Men vi krangler om variasjonen i de naturlige svingningene er. Så langt er de målt til 0,7 grader, sier Svein Sundby.
De antar at de naturlige svingningene går i retning av et kaldere Barentshav de neste 20-30 årene, og frykter neste varmeperiode.
– Da vil både de menneskeskapte og de naturlige svingningene spille på lag. Selv om varmere klima generelt øker produktiviteten, vet vi ikke noe om konsekvensen av en kraftig økning temperaturen. Da kan vi komme til å se at vi går over ett tippepunkt som forrykker balansen i hele økosystemet, sier Sundby og Pedersen.