Frykter for villaksstammen i Alta

Hopp til innhold

Vi er helt øverst i Altaelva. Etter utbygginga av Altavassdraget kommer laksen som svømmer her hit, men ikke lenger. Før utbygginga av kraftstasjonen pleide dette å være en av de beste fiskeplassene i elva.

Nå er det nesten bare oppdrettsfisk å få i toppen av elva.

Denne uka har Alta Laksefiskeri Interessentskap, som forpakter den verdensberømte lakseelva, drevet med utfiske av oppdrettslaks.

56 av 62 laks tatt denne uken har vært oppdrettslaks.

– På mandag tok vi 17 laks her og alle var oppdrett, sier Geir Arne Nilsen, som jobber som frivillig med å fiske opp oppdrettslaksen denne uka.

– Hva tenker du om det?

– Det er jo hundre prosent oppdrettslaks i Altaelva, og det er jo absolutt ikke bra, sier Nilsen.

Nilsen sier det er langt verre enn noe annet år, da de tidligere har fått om lag ti oppdrettsfisk under utfisket.

– Da har vi i hvert fall også fått en del villaks. Det har vi nesten ikke fått i år, sier Nilsen.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

– Situasjonen ute av kontroll

Målet er å fiske opp så mye som mulig av oppdrettslaksen, slik at den ikke skal gyte, og blande genene sine med den store Altalaksen.

Oppdrettslaks har ingen naturlig tilhørighet i elva, og svømmer dermed helt opp til toppen. Der har de samlet seg denne høsten, like før gyteperioden begynner.

– Jeg tenker jo at situasjonen har kommet helt ut av kontroll, sier daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap, Tor-Erland Nilsen.

– Hvis det er sånn at myndighetene mener alvor med at oppdrettsfisken ikke skal rømme og at den ikke skal komme opp i elva, så må de gjøre tiltak. Nå er det helt ute av kontroll, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Rømt oppdrettslaks bekymrer fiskerne
LES OGSÅ: Har brukt halvannet år på å etterforske lakserømming

Vil hindre at det lages hybridfisk

Årlig kommer i overkant av 400 000 villaks inn i norske laksefjorder. Samtidig har det rømt 181 000 oppdrettslaks hittil i år i Norge. Flere elver har allerede fått såkalte hybridfisker der villaksen er blandet med gener fra oppdrettslaks.

Frykten er at denne hybridfisken etter hvert vil erstatte den ville atlanterhavslaksen, som har sine viktigste kjerneområde nettopp her.

– Forskning viser at oppdrettsfisken kan trekke ned på gyteplassene, og vi ønsker jo ikke for alt i verden å få den oppdrettsfisken inn på gyteplassene her i elva, sier Tor-Erland Nilsen.

– Dere legger mye arbeid i dette utfisket?

– Ja, vi er jo i en fortvilet situasjon. Vi ønsker jo ikke at oppdrettsfisken skal blande sine gener med vår Altalaks. Det ville jo være en katastrofe. Så vi gjør det vi kan for å hindre dette, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Flere oppdrettslaks stikker av
LES OGSÅ: Rømt oppdrettslaks påvirker villaks

Næringa sier de ønsker å rydde opp

I 2011 opprettet Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening (FHL) et fond, Havbruksnæringens miljøfond, hvor det kan søkes om midler prosjekter som går på å fjerne oppdrettslaks i norske lakseelver.

– Vi mener jo det at når det først skjer en rømming så bør det være sånn at oppdrettsselskapene sørger for å rydde opp etter seg. Hittil har vi brukt 30 millioner kroner i nærmere 100 vassdrag, til overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks. Og fiskeriministeren som sitter nå har besluttet at denne ordningen med et miljøfond skal gjøres obligatorisk. Det er vi glade for, sier Are Kvistad, som er kommunikasjonsrådgiver for FHL.

– Hva må gjøres for å redusere rømningsproblemet?

– Det er viktig å ha med seg at de siste 12-13 årene så har rømningstallene og rømningshendelsene på landsbasis gått ned ganske kraftig. Men vi er ikke fornøyd, og vi må utvikle teknologien bedre og vi må ha skjerping av rutinene, sier Kvistad.

– Når vi ser all oppdrettslaksen som er tatt i Altaelva denne uka, gjør næringa nok?

– Næringa har som må å komme ned mot null i antall rømte fisk. Det betyr at vi ennå ikke er i mål. Her må rutinene skjerpes, samtidig som vi sørger for å rydde opp etter oss.

– Altaelva er spesiell på den måten at det er krevende å finne gode tiltak for utfiske av rømt fisk. Jeg vil oppfordre grunneierne i Altaelva til å ta kontakt med oss og med miljøfondet, for å diskutere om det er noe vi kan bistå med, for det tror jeg vi har felles interesse av når det gjelder situasjonen i Altaelva, sier Kvistad.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Frykter elva ødelagt av svineriet

Lakseentusiasten Einar Suhr er også med på utfisket av oppdrettslaks denne uka. Han forteller at han fikk sin første storlaks i 1963. Etter det ble han bitt av basillen og har tilbrakt utallige timer hver sommer i Altaelva.

I 1997 fikk han sin første oppdrettslaks på kroken. Siden den gang har det blitt mange.

– Vi er fryktelig redd. Altaelva betyr så mye både for meg, og for hele Altas befolkning, og verden for øvrig, og alle sportsfiskerne. At vi skulle komme i den situasjonen det hadde jeg aldri drømt om. Det er en katastrofe! Det at det rømmer så mye fisk som det gjør i dagens samfunn, det er helt vanvittig. Så vi er redd, redde for at elva kan bli ødelagt av dette svineriet, sier Suhr.