– Vi trenger mer kunnskap om rekene

Norges Fiskarlag frykter økt trykk på rekebestanden i nord. De vil ha mer forskning på bestanden i fjordstrøkene.

REKEFISKE

Stadig flere fisker reker i Varangerfjorden. Nå vil Fiskarlaget ha mer forskning på bestandene i fjordstrøkene.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix
Journalist

Det er blant annet det gode fisket i Varangerfjorden som har fått ledelsen i organisasjonen til å etterlyse mer fakta rundt bestandene.

– De siste årene har vi hatt et veldig bra rekefiske i Troms og Varanger, og vi er veldig godt fornøyd med det. Så ut fra det ønsker vi mer kunnskap om bestandene og komponentene rundt, forteller assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reketrålen med dagens fangst

Reketråler med dagens fangst.

Foto: Marius Harlem / NRK

I dag er det ingen kvotebegrensninger på rekefisket i Finnmark, Troms og Nordland. Jørgensen mener forskning på bestandene vil gjøre oss i stand til å høste forsvarlig i fremtiden.

Fiskarlaget har også bedt Fiskeridirektoratet se nærmere på regelverket for fiske etter reker i de tre nordligste landsdelene.

Rekefiske som levebrød

Det var få som hadde troen på prosjektet. Men reketråling på Varangerfjorden ble levebrødet for de to fiskerne om bord i reketråleren «Dansken»

Reketråler

Reketråleren «Dansken» på vei inn til Kirkenes.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Livsstilen er jo jobben. Da ser man helst at man er på sjøen hver dag for å få tida til å gå, sier fisker Geir Atle Davidsen.

Det var i juni i fjor at Davidsen og den danske skipperen Kent Jensen gikk i gang, og ble møtt med skepsis. Før jul i fjor så var de to godt fornøyd med fisket.

Rekenæringen i nord

Det er lang avstand til markedene fra Nord-Norge og store volum har ført til at man fryser rekene om bord. Flåten i sør koker de store rekene om bord og leverer de ferske til hjemmemarkedene på Sørlandet og Østlandet.

Reker som dekker dagsbehovet for marin omega-3

Kan bli gjenstand for forskning.

Foto: Elisabet Høye / NRK

Frossen reke gir lavere pris enn ferskvare. I fjor lanserte daglig leder, Svein Ruud, i Norway KingCrab nye løsninger. Selskapet på Bugøynes i Varanger ville fly levende reker fra Norge til Kina.

Truet av lakselusmidler

Det ble i 2011 påvist så høye konsentrasjoner av lusemidler i miljøet at det kunne ødelegge skalldannelsen til krepsdyr som krabber og reker.

Legemidler mot lakselus er dødelig for rekene

Legemidlene som brukes mot lakselus, hindrer også skalldannelse hos øvrige krepsdyr. Dermed dør andre organismer i havet - som denne reken.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) undersøkte to lakselusmidler som er funnet i vann, sjøbunn, blåskjell, krabber, reker og tanglopper, opplyser Klif.

Ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet fortsatte økningen i salget av midler mot lakselus i 2013.

Et nytt forskningsprosjekt, som utføres av det uavhengige forskningsinstituttet IRIS i Stavanger, undersøker hvilke konsekvenser økt bruk av legemidler i kampen mot lakselus har på det naturlige miljøet i havet.

Det første norske rekefiske

Allerede i 1897 påviste Johan Hjort store rekeforekomster i Langesundsfjorden. Høsten etter var et lønnsomt rekefiske i gang, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Før det var det bare i Drammensfjorden at man kjente til større forekomster. Her var reken blitt fisket med håv.

Fram til første verdenskrig ble det årlig fisket 400–500 tonn med reker i Norge, hovedsakelig i Østfold og Rogaland. Etter krigen og fram til 1935 steg fangstene til over 3.000 tonn årlig.

Samtidig arbeidet rekefisket seg sakte nordover. Rekefisket var i oppstarten en enkeltmannsbedrift, og fremdeles domineres rekeflåten i sør av små fartøy med et mannskap på en til to.

Fiskeri

Siden 1990-tallet har de totale fangstene vært omkring 5.000 tonn årlig.

De største variasjonene i fangstene er i Troms og Finnmark.
Landingene sør for 62°N har vært stabile omkring 3.000–5.000 tonn.

Siden slutten av 1970-tallet opplevde imidlertid de nordlige fylkene et fall fra
ca. 25.000 tonn i toppåret 1984 til under 1.000 tonn per år siden tusenårsskiftet.

Hovedårsaken til denne utviklingen var en gjennomgripende
omstrukturering og effektivisering av rekeindustrien i Nord-Norge, som man kan lese mer om i havforskningsrapporten.