Frykter distriktene mister makt over veiene

Dagens fem regioner i Statens vegvesen legges ned, ifølge forslaget vegdirektør Terje Moe Gustavsen legger frem for Samferdselsdepartementet over nyttår. – En ren sentraliseringsbestilling, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum er svært kritisk til Vegdirektoratets forslag til fremtidens vegvesen.

Foto: Odd Helge Brugrand / NRK

Vegdirektoratets ledergruppe behandlet denne uken sin innstilling til Samferdselsdepartementet om hvordan framtidens vegvesen skal organiseres. Innstillingen skal overleveres departementet innen 15. januar.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen bekrefter overfor NRK at direktoratet vil foreslå en såkalt divisjonsmodell, istedenfor en modell basert på geografi. Det vil si at de fem regionkontorene i landet legges ned og beslutninger fordeles på divisjoner.

I dag er det slik at 5 regionsjefer har det øverste ansvaret for sin region, i framtiden kan de bli erstattet av divisjonsjefer som har ansvaret for hele landet.

Regionkontorene i Bodø, Molde, Leikanger, Arendal og Lillehammer blir lagt ned dersom forslaget vedtas.

Mister innflytelse

Kritikere mener dette er å flytte makt fra distriktene og inn til Oslo. Dersom utbygging og drift av for eksempel alle riksveier blir samlet i en divisjon er fagforeninger i Statens vegvesen redd for at distriktene mister innflytelse.

Det er også Trygve Slagsvold Vedum, som mener det innebærer at makt og myndighet sentraliseres.

– Kan ikke dette være en måte å sikre kvalitet på?

– Det er alltid argumentet, men vi trenger makt også i forvaltningen rundt omkring i landet, som også snakker lokalmiljøet og regionene sin sak. Og hvis det blir slik at alle med maktposisjon sitter i Oslo, så blir de lokale hensynene i Troms, Agder eller Hedmark glemt, sier Vedum.

– Færre arbeidsplasser i distriktene

Statens vegvesen består i dag av Vegdirektoratet og region sør (Arendal), region øst (Lillehammer), region vest (Leikanger), region midt (Molde) og region Nord (Bodø). Oppgavene er å planlegge, bygge og holde ved like riks- og fylkesveier i Norge. Vegvesenet har også ansvaret for tilsyn med kjøretøy og trafikanter.

Inndeling i divisjoner vil innebære at beslutninger om eksempelvis riksvei er samlet på ett sted i landet. Region nord, som eksempelvis har hatt prosjektledelsen for Hålogalandsbrua, får ikke lenger et slikt ansvar.

– All erfaring viser at det blir mer sentralisering av makt med en divisjonsmodell. Det kan bety færre arbeidsplasser ute i distriktene. For oss er det viktig at vi har god veikompetanse i hele landet, sier Alf Edvard Masternes, leder i Forbundet for ledelse og teknikk – forbundet som organiserer ansatte i Statens vegvesen.

Forslaget sier ingen ting om hvor de nye avdelingene bør være, men i likhet med Vedum mener Masternes dette betyr at beslutninger tidligere ble gjort i eksempelvis Bodø, vil i fremtiden bli tatt i hovedstaden.

Det blir ikke nødvendigvis slik, mener vegdirektøren.

– Først og fremst kommer det an på hvor vi plasserer divisjonene. Det vil fortsatt være slik at vegvesenet har veldig mange som jobber rundt omkring i landet, sier Moe Gustavsen.

Sammenheng med regionreformen

Omorganiseringen i Statens vegvesen sees i sammenheng med regionreformen. Det er allerede bestemt at drift av fylkesveiene skal overføres til de nye fylkene fra 2020.

Moe Gustavsen opplyser at 5000–5500 ansatte vil fortsette i Statens vegvesen, mens 1406 ansatte går over til de nye regionene og fylkene.

– Fremtidens vegvesen og regionreformen vil bidra til at vi får færre lokasjoner. Vi har rundt 120 lokasjoner rundt om i landet i dag, og det kommer til å bli færre, sier Masternes.