Hopp til innhold

Frykter denne skal invadere Norge

Den har allerede fått godt feste i Finnmark. Nå frykter man at bisamen skal ta turen lengre sør.

Bisam

Bisamen er på størrelse med en liten katt, og veier gjerne rundt 600 gram. Men den er slett ikke like velkommen i Norge.

Foto: Bjørn Frantzen/Bioforsk

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

spredt seg over store deler av Finnmark. Nå frykter man at denne svartelistede arten skal spre seg til andre deler av landet.

– Bisamen kom til Troms også ganske tidlig, og en del av invasjonsbølgen kom gjennom vassdrag der. Men også i Nord-Trøndelag har den vært observert. Det vi er redd for, er hvor stor skade bisamen vil gjøre på naturen, sier forsker ved Bioforsk Svanhovd, Paul Aspholm.

1 bisam per innbygger

I høst ble det gjort undersøkelser for å kartlegge bestanden i Tanvassdraget. Ifølge Aspholm er foreløpig ikke bisaminvasjonen blitt et stort problem her, men den viser seg å ha tatt plass over store områder.

– I oversiktene vi har, vet vi at det finnes bisam spredt til Kautokeino, Karasjok, Tana og i Sør-Varanger spesielt, men også utover på Varangerhalvøya. Mengden er interessant fordi det er en svartelistet og uønsket art i Norge, sier Aspholm.

Han anslår mengden bisam i Sør-Varanger til å være rundt 10 000 bisam, omtrent 1 bisam per innbygger i kommunen.

Bisam

Dette dyret kan se uskyldig ut ved første øyekast, men er altså uønsket i Norge. Paul Aspholm i Bioforsk advarer også mot å kose med dyret. – Den har lange tenner, og setter den gjennom hele fingeren din, sier han.

Foto: Bjørn Frantzen/Bioforsk

Koster Nederland titalls millioner euro årlig

Bisamen kan gjøre store skader på ulike deler av naturen. Aspholm sier at den blant annet spiser en del planter, men også dyr, og kan på den måten gjøre skade på økosystemet.

Fra Nederland har man også sett at det kan knytte seg store kostnader til reparasjoner etter bisamskader, og det er slike skader man frykter den kan gjøre dersom den får vandre fritt til sørligere deler av landet.

– Den største skaden den kan gjøre er å grave tuneller i elvebanker, og grave demninger. I Nederland bruker man flere titalls millioner euro for å reparere skader som er gjort i demningsystemene der, forteller Aspholm.

Søker informasjon

Nå ønsker Bioforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark å få enda større oversikt over dyret.

– All informasjon om forekomst av bisam er interessant. Dette kan meldes enten til meg eller til fylkesmannens miljøvernavdeling, sier han.