Bonde Inske De Buhr på Selnes Gård i Balsfjord sier at det å ha frivillige arbeidere på gården kan være avgjørende for å få driften til å gå rundt.
– Spesielt i hesjingen har vi bruk for en hjelpende hånd. I fjor måtte vi sette opp ganske mange hesjer, og da var det deilig å ha folk som hjalp til. Vi hadde ikke klart oss uten den hjelpen, sier Buhr til NRK.
Organisasjonen Wwoof Norge (World Wide Opportunities on Organic Farms) er et bindeledd mellom økologiske gårder som trenger hjelp og frivillige fra mer enn hundre land som ønsker å bidra.
– I fjor hadde vi 11 ungdommer fra 8 nasjoner innom gården i løpet av sommeren. Av og til blir vi litt språkforvirret. Kommunikasjonen går mest på engelsk. Og for dem som ikke forstår engelsk bruker vi hender og føtter. Det blir som en liten reise mens man er hjemme, sier Buhr.
– Vi spiser de dårlige jordbærene, resten selger vi, sier bonde Inske De Buhr. Hun rensker jordbær for å servere ledelsen i Wwoof Norge.
Foto: Ulla Rafaelsen / NRK- LES OGSÅ:
Sykler rundt på gårdene
Organisasjonen Wwoof startet i England tidlig på 70-tallet. Siden da har den spredt seg til mer enn hundre land.
I Norge var det 25-åringene Mette Strand og Hella Niebuhr som i fjor tok initiativet og fikk etablert Wwoof her til lands.
De har bestemt seg for å sykle gjennom de seks vertsgårdene som ligger i Troms.
– Det er en utrolig fin måte å lære på. De lærer om bærekraftige livsstiler, økologisk jordbruk og måter å leve på. Det er veldig fint at det er en vinn-vinn situasjon. En bra byttehandel, rett og slett, sier koordinator i Wwoof, Mette Strand.
Koordinator i Wwoof Norge, Mette Strand (25), får varm velkomst på Selnes Gård.
Foto: Ulla Rafaelsen / NRK- Les også:
Mette fikk ideen om å starte Wwoof Norge etter at hun var frivillig gjennom Wwoof i Montana i USA. Et opphold som bare skulle vare i noen uker ble så innholdsrikt og minneverdig at hun endte opp med å bli i et helt år.
Derfor bestemte hun å gjøre det enklere for folk som ville oppleve norsk natur og økologiske jordbruk.
– Jeg håpet på å få flere ut på gårdene og få flere folk til å kjenne jord under neglene, i stedet for å bare være på kontor i byene. Jeg tror mange vil få nye tanker om hvordan vi lever, etter et slikt opphold, sier Strand.
- LES OGSÅ:
– Føler at vi kan være en pest og en plage
Sveitseren Christian Kunz er 42 år gammel, og jobber som frivillig på gården til Inske og mannen Ola denne sommeren.
Han er i jordbæråkeren og tar vare på sau og hester. Kløyving av ved gjør han også.
Frivillig Wwoofer, Christian Kunz, har reist helt fra Sveit for å jobbe på gård.
Foto: Ulla Rafaelsen / NRK– For et år siden bestemte jeg meg for å ta fri for å reise så lenge som mulig. Jeg forelsket meg i Norge, og hadde faktisk tenkt å bli bonde helt til jeg skjønte at de ikke hadde mye ferie eller fritid. Da røyk den planen, sier Kunz.
Det er tidkrevende og hardt arbeid som gjøres på en gård. Bonde Inske De Buhr forteller at det kan være vanskelig for de lokale økologiske gårdene å få solgt varene inn til butikkene.
– Av og til føler jeg at vi kan være en pest og en plage, og at butikkene synes det er for smått og kostbart. Det virker som de ikke helt tør å satse på det, forteller Inske.
- Les også:
Til tross for motstand opplever bonden flotte øyeblikk som gårdseier. Mange av dem er det gårdens frivillige som står for.
– Vi hadde en gutt her fra Kina for en stund siden. Han var en stille type, men så fikk vi et brev flere måneder etterpå. Da skrev han at det hadde vært den beste sommeren i hans liv. Da ble jeg skikkelig rørt, sier Inske.
Se bildegalleri fra gården:
