NRK Meny
Normal

Fredrik har studert hvaler så grundig at han kjenner dem igjen kun ved å se på finnene

Fotograf og marinbiolog Fredrik Broms kjenner igjen over 500 knølhvaler kun ved å se på finnene. Siden 2010 har han dokumentert og samlet inn bilder av knølhvaler.

Fredrik Broms

Fredrik Broms har studert knølhval siden 2010, og kjenner de på finnene.

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

– Når man har studert så mange bilder av knølhvaler som jeg har gjort, blir det etter hvert slik at man kan gjenkjenne en god del og vite at vi har observert akkurat den hvalen før, sier hvalkjenneren i Tromsø.

Ved å se på hvalenes unike merker på finnene, klarer Broms å identifisere hver enkelt hval. Han forklarer at ingen hvaler har nøyaktig de samme merkene.

Hvalbestand midt i byen

I 2010 ble de første knølhvalene observert langs kysten av Nord-Norge.

– Vi trodde jo at det bare var en «once in a lifetime»-hendelse, og at hvalene bare hadde navigert feil.

Men da dette gjentok seg året etter, begynte Broms innsamlingsarbeidet og kartleggingen for alvor.

– Det gikk opp for meg at det å ha omtrent hele bestanden midt inni bysentrum var helt unikt, og at man visste overraskende lite om knølhvaler, så da begynte jeg å studere dem.

Broms undersøker både antallet individer og hvor lang tid hvalene oppholder seg i området. Kartleggingsarbeidet er både ressurskrevende og vanskelig.

Se Kråkeklubben møte knølhval

Tror de vil forsvinne

Men Broms tror nå at vi vil se færre knølhvaler i Nord-Norge i årene som kommer.

– Den fantastiske perioden vi har hatt med en høy forekomst av knølhvaler, tror jeg ikke vi kommer til å oppleve igjen på lang tid. Dette var også noe av grunnen til at det var viktig for meg å begynne å studere dette, sier han.

At hvalene forsvinner skyldes, ifølge Broms, blant annet at sildebestanden er redusert.

– Det er silden som bestemmer forekomsten av knølhvalene, slår han fast.

Marinbiologen forteller at man allerede har merket de siste årene har oppholdstiden til knølhvalene redusert, og at de neste årene vil være overgangsår.

– Det første året var hvalene her i to uker. Noen år senere var de her i 125 dager, mens i fjor så vi for første gang at det gikk ned, og at de bare oppholdt seg her i 90 dager. Så de neste årene vil være mer uforutsigbare, og det vil bli vanskeligere å lokalisere hovedforekomsten.

Viktig kartleggingsarbeid

Kartleggingsarbeidet har blitt viktig for å kunne forstå vandringen av knølhvalene og for å sammenligne med bestanden andre områder i verden.

– Vi har får mye nyttig informasjon. Vi har nå fått laget en stor database som gjør at vi kan sammenligne med andre områder og hvordan hvalen vandrer.

Broms forteller at det ikke finnes noen spesifikke tall på hvor mange knølhvaler det finnes i vår del av landet, men at databasen har nå blitt så omfattende og detaljert at han ofte kjenner igjen de samme individene.

– Nå er vi i den situasjonen hvor vi treffer på individer vi allerede har registrert i databasen, så det begynner å bli veldig få nye fjes.