NRK Meny
Normal

Forventer skadeboom før målgang

Helseteamet melder om rolige forhold hittil, men tror skadene kan bli flere når Finnmarksløpet nærmer seg Alta.

Siri Fredheim, ledende lege under Finnmarksløpet 2010

Siri Fredheim er ledende lege under Finnmarksløpet. Hun forteller om rolige arbeidsforhold så langt, men forventer mer trøkk mot slutten av løpet.

Foto: Kjersti Sjursen Lien / NRK

Normalt jobber hun som barnelege i København, men denne uka er Siri Fredheim på plass som ledende lege på helseteamet til Finnmarksøpet.

Hittil har skadene holdt seg unna, men det er når kreftene tappes at faren for skader øker, mener Fredheim.

– Det er ingen tvil om at det er fra nå og ut at vi får mer jobb. Vi får formodentlig flere kutt- og sårskader som det er gått betennelse i, og blødninger som skal stoppes. Når de er ukonsentrerte og står med øks for å åpne boksmat til hundene, det er mørkt og de er slitne, så er det lett å få slike skader.

– Men alt i alt syns jeg det foregår under fine omstendigheter, og de helt store skadene har vi heldigvis vært uten hittil i år, sier hun.

Mister konsentrasjonen

Søvn er det punktet der kjørerne har størst utfordringer underveis. Lite hvile, mye å gjøre på sjekkpunktene gjør at dette settes bakerst på prioriteringslista.

– Det er klart de har mindre reserver, og mindre konsentrasjon på det de gjør nå enn i starten. Konsentrasjon er kjempeviktig for å holde nivået oppe for dem selv og hundene. Så det er klart det tærer på kreftene uten søvn, og det er alltid det svaret vi får når vi spør hvordan det går med helsa, sier Fredheim.

Ser innbilte dyr i løypa

Mona Kolstad

Mona Kostad forteller at det er på tide med drikke når man ser innbildte dyr i løypa.

Foto: Kjersti Sjursen Lien / NRK

For kjører Mona Kolstad har ikke søvn vært så utfordrende i år, til tross for gjennomsnittlig tre timer søvn i døgnet.

– Jeg er i overraskende bra form, og hadde forventa å være mye trøttere enn det jeg er. Men jeg har vært flink til å drikke mye og spise mye. Så fort jeg kjenner at jeg er sløv, hiver jeg innpå energidrikk av forskjellig slag. Dessuten er det avgjørende med skikkelig mat med mye næring, sier Kolstad.

– Men fremover og inn mot mål regner jeg med at søvnen blir noe av det mest utfordrende. Å bli sliten og kvalm på sleden kommer nok når man får så lite søvn, tror hun.

– Plutselig begynner man å se litt morsomme ting, reinsdyr eller elg i løypa. Men så var det bare en stein eller et tre, og da er det gjerne på tide å drikke litt, ler hun.

Selv har hun vært i kontakt med lege under årets løp i forbindelse med frostskader på fingrene som hun fikk i 2003.

– Man kjenner ikke at man er kald før man i kommer inn i varmen for å hvile. Det syns jeg er verst, sier hun.

Siri Fredheim, ledende lege i Finnmarksløpet 2010

Siri Fredheim forteller at hunekjørerne som regel setter hundene foran seg selv, og at småskader derfor lett kan bli oversett.

Foto: Kjersti Sjursen Lien / NRK

Tenker ikke på seg selv

Så langt har det vært en del kuttskader, sårskader og forfrysninger. Men når kjørerne er ute i løypa er det ikke alltid det er sin egen helse de tenker på, tror legen.

– De er flinke til å ta vare på seg selv, men setter hundene først, og fokuserer på dem foran sitt eget ve og vel. Da kan de glemme de små tingene som kan utvikle seg senere, som muskelbetennelser, eller betennelse i senefester.

– På en vanlig dag ville dette bli behandlet tidlig, men her har det lettere for å utvikle seg til voldsomme betennelser, som kan bli veldig smertefulle.

Medisinsk beredskap hele veien

Hittil i løpet har helseteamet ikke vært ute med snøskuter, noe de har mulighet til ved akutte skader.

Behandlinga har skjedd ved sjekkpunktene, etter at handlerne har tatt kontakt med helseteamet. Med 40 mil igjen fra Varangerbotn, og over halvgått løp for mange, er det fortsatt viktig med beredskap i behold.

– Vi har medisinsk beredskap som skal være nødvendig for akutte skader, traumepasienter eller større skader. Det vi typisk kan være god på, er stabilisering av pasienten hvis den skal innleges for større skader. Men det er helt klart de mindre skadene som utvikler seg underveis i løpet som er hovedparten av det vi ser og behandler, sier Fredheim.