I år setter utmarksmyndighetene for alvor inn støtet for å få redusert den skadede skogen i Finnmark. I fjor satte Finnmarkseiendommen (Fefo) i gang en . I år fortsetter kampen.
– Tanken er at man skal fjerne skogen som er død eller døende, for å få opp ny skog så fort som mulig. Dette samarbeider vi med skogbruksmyndighetene om, og de gir de samme rådene som oss, sier utmarkssjef Rolf Kollstrøm i Fefo.
Store konsekvenser
Det begynner etter hvert å bli store økologiske konsekvenser i Finnmark av det lille dyret som har vandret fra skogskant til skogskant i fylket. Kollstrøm sier at kampen mot lauvmakken og hogst av skadd skog er et prioritert område:
– Tidligere har vi vært angrepet i tre-fire år maksimalt, men nå har vi opplevd angrep over seks-syv år, før det dabbet av i fjor.
- Les mer:
Klimaendringer
Ifølge forskere fra universitetet i Tromsø kommer det av klimaendringer som har ført til at en ny gren av målere, liten høstmåler, har overtatt der fjellbjørkemåleren slapp.
– Dermed har vi fått usedvanlig harde angrep, som har drept mye skog. Vi ser også når vi er ute i felt på vinterstid at der det er mye drept skog er det ikke spor etter elg, har eller rype. Så det er klart det har effekt på økosystemet dette, og det ønsker vi å finne ut mer av, sier Kollstrøm.
- Les mer:
Ubrukelig som ved?
Det finnes myter om lauvmakk-veden. For det første at den ikke brenner så godt, og for det andre at det er fare for spredning til for eksempel hagen din dersom du tar den med hjem:
– Den siste kan jeg avkrefte, men den første er nok riktig. Hvis veden blir for gammel blir den veldig våt, den blir gjennomfuktig, og da krever den nok mer tørking enn frisk bjørkeskog. Så det er lurt å hogge den så raskt som mulig etter den har vært angrepet.
- Les mer:
