Førte mange over grensen, måtte til slutt selv flykte

Fridtjof Olsborg var en av grenselosene som fraktet folk over til Sverige gjennom hele krigen, og særlig evakueringshøsten ble det travelt.

En av dem han fraktet over var snart sju år gamle Ranveig Elvemo som dro sammen med foreldre og eldre søsken.

– Jeg husker nesten ingenting av turen over til Sverige, men jeg husker at vi gikk oppe i lia og så tyskerne der nede, og jeg kan ikke huske at jeg var redd, sier hun til NRK.

Vi sitter rundt kaffebordet i huset til Harald Olsborg i Signaldalen. Harald er Fridtjofs barnebarn. Han har dratt fram familiealbumet og et bilag fra et svensk magasin som omhandlet de norske flyktningene som var kommet over til Nord-Sverige. Her er mye å huske og mange å kjenne igjen.

– Der er Erling Larsen, og Torbjørg, og der er Margot og Ivar Nymo, sier Harald, og Ranveig nikker og bekrefter, hun kjenner dem igjen i det gamle magasinet.

• Les også: – To av barna ville drukne seg selv for å redde resten av familien

Var betenkt over antallet

Denne novemberdagen i 1944 var siste turen for grenselosen. Det brant under føttene hans, han hadde allerede sittet seks måneder i fengsel i Tromsø. Men ryktet hadde gått i Signaldalen om at Fridtjof skulle ta sin siste tur over, og da han kom til samlingsstedet der flukten skulle starte, var nesten 40 personer samlet der.

– Bestemor fortalte at bestefar ble betenkt da han så hvor mange som skulle være med på denne turen, forteller Harald Olsborg til NRK.

Det var risikabelt, og tyskerne patruljerte øverst i dalen.

Turen fra Signaldalen og opp til grensen tok 21 timer for det store følget. Med i følget var både små barn som måtte bæres i ryggsekker, og eldre som ikke lengre var så spreke. Det ble en strabasiøs tur, men de kom over.

Ranveig husker ikke mye av turen, men hun er blitt fortalt at hun gikk det meste av veien.

– Men på Sandryggen da hadde jeg sagt at jeg ikke ville gå mer, da ville jeg vente til de andre kom tilbake, ler hun.

De aller fleste fra Signaldalen rømte over til Sverige. Også Bjørnar Rydningen gikk med sine foreldre samme dag, de møttes seinere oppe på fjellet.

– Jeg gikk på ski helt til Karesuando og det er jeg ganske stolt av, sier han som da var rundt ti år.

• Les også: Ungdom kan veldig lite om denne historien

Med livet som innsats

Grenselostrafikken i Signaldalen var omfattende gjennom hele krigen. Det hadde sin naturlige forklaring, mener journalist Tore Figenschau.

– Mange av mannfolkene i Signaldalen hadde drevet med jakt og var lommekjente i fjellene mot svenskegrensen. Da krigen kom og folk ville rømme over, så ble det naturlig å ta kontakt med dem, forteller han til NRK.

Det førte til at de fleste mennene i Signaldalen var engasjert i dette, hvor mange som var involvert vet han ikke.

– Men det var med livet som innsats, om de hadde blitt oppdaget så ville de nok fått problemer. Det hendte også at det kom folk de ikke kjente, og da måtte de finne ut om det var venn eller fiende. Hvordan de gjorde det, vet jeg ikke, men de hadde sikkert sine metoder, sier Tore Figenschau.

Det er heller ikke mulig å vite hvor mange som flyktet over gjennom dalen fordi folk dro i hemmelighet.

– Men det var mellom 40.000 og 50.000 norske flyktninger i Sverige da krigen var slutt, og det er grunn for å tro at svært mange av dem kom gjennom Signaldalen, Kitdalen og Skibotndalen i Storfjord, sier han.

Ble advart av tysker

Mot slutten av krigen måtte også mange av grenselosene selv flykte over. Og at noen av tyskerne var vennligere enn andre er det ingen tvil om. Noen av losene fikk advarsler fra tyske offiserer om at de kom til å bli tatt.

Bjørnar Rydningen forteller at faren hadde fått mistanke kastet mot seg etter at han fraktet en tromsøværing over som kom tilbake igjen og ble tatt av tyskerne. Men dagen etter fikk faren en advarsel fra en tysk offiser.

– Vi kommer og henter deg klokka fire, sa han, forteller Bjørnar.
Både hans far og naboen Alfred Nymo, som også hadde drevet på med grenselostrafikk, hadde forberedt seg, de hadde båret ski og utstyr opp i fjellsiden.

– Og da var det bare å komme seg av gårde i full fart, sier han.

• Les også: Gjensyn med historisk TV-serie

Hjalp til som tenåring

Også lenger nede i dalen var folket involvert i flukten fra tidlig under krigen

Magne Lockert var ung tenåring da krigen startet. Også han ble involvert i trafikken, da han fraktet unge gutter på flukt over elva i Signaldalen, det var tryggere å gå opp på sørsiden av elva der det ikke var vei.

Guttene var ofte innkalt i tysk tjeneste og valgte å flykte. De kom med lokalbåten inn Storfjorden, men gikk av på forskjellige steder for ikke å vekke mistanke. Men til slutt endte de nederst i Signaldalen der blant andre Magne hjalp dem videre. Han og faren måtte flykte over sommeren 1943.

• Les også: NRK-Carina leter etter familiens krigshistorie