Jens Emil er skytter på stormpanservognen CV90. Han er en av dem som etter førstegangstjeneste ble vervet videre i forsvaret.
Nå skal 200 andre verves inn i Panserbataljonen på Setermoen. Forsvaret har innsett at det er lite lønnsomt å drive opplæring på dem som er i førstegangstjeneste, og kun i Forsvaret i ett år. Derfor ønsker de nå å profesjonalisere 200 vervede soldater. Høyere krav til utdanning og mer avansert krigføring gjør at Forsvaret vil spesialisere flere av soldatenes opplæring.
– Jeg starter i førstegangstjenesten, men nå er jeg blitt vervet videre i Forsvaret, så dette blir min arbeidsplass, sier Jens Emil.
Jens Emil startet med førstegangstjeneste på Setermoen, nå er han ansatt som spesialsoldat.
Foto: Eskil Mehren / NRKDet skal verves skyttere, vognførere, og bergingspersonell.
Dette blir en styrking av forsvaret som også det sivile drar nytte av sier Oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen
Oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen sier Forsvaret nå kan øve hele året, og ikke bare deler av året som før.
– Kompetansen på å operere disse store kjøretøyene blir bedre, vi kan øve mye mer enn vi kunne med dagens vernepliktsordning. Nå kan vi øve hele året, ikke bare deler av året slik som det har vært til nå. Vi får høyere operativ evne, og bedre kampkraft, sier Nytrøen.
I Forsvarets langtidsplan fra 2012 er det lagt vekt på mer beredskap i Nord-Norge. Ved å opprette en HRS-styrke på Setermoen i Indre Troms får Hæren dobbelt så god kapasitet som i dag.
Kommunikasjonssjef i Hæren, John Vegar Gystad sier at de neste to årene blir en stor del av vernepliktige byttet ut med vervede soldater.
Presseoffiser John Vegar Gystad mener det er en historisk opprusting av Forsvaret i Nord.
Foto: Eskil Mehren / NRK– Det er viktig, for med helprofesjonelle soldater vil vi få større tilgjengelige styrker, med bedre kvalitet hele året. Morgendagens teknologiforsvar er svært krevende, det tar lang tid å bli god. De oppgavene vi skal løse krever at man er skikkelig gode.
Med 200 soldater på Setermoen som legger igjen skattepengene sine i kommunen, mener også Forsvaret at beredskapen også for det sivile samfunn blir bedre.
– Vi kan være kjappere ut hele året. Vi kan støtte det sivile samfunn, for eksempel ved skred eller flom, men også ved krisehåndtering og mobilisering.
