Er dette jobben for deg? Forsvaret søker flere «spioner»

– Vi har behov for å etterfylle personell av alle kategorier jevnlig. Det er lenge siden vi har hatt en stor kampanje som dette. Vi trenger nye folk med nye måter å tenke på. Og det får vi ved å få inn nye soldater som kan læres opp av oss, men samtidig har med seg nye perspektiver.

Det sier bataljonssjef Aleksander Jankov i Etterretningsbataljonen på Setermoen i Troms.

Både på Finn.no og på egne nettsider søker Forsvaret etter det vi på folkemunn kaller «spioner». Forsvaret kaller det hemmelige krigere.

Bataljonen ser etter folk som vil bidra til å innhente, bearbeide og analysere informasjon.

– De som tror at de ikke er i stand til å gjøre jobben, har et godt utgangspunkt. Svært få vet hva vi ser etter. Det å være ydmyk om egne sterke og svake sider er en god egenskap for en som skal bli etterretningsspesialist, sier Jankov.

Blant stillingene Etterretningsbataljonen lyser ut er såkalte MI-operatører. MI står for «menneskebasert innhenting».

– Dette er stillinger som skal bidra til at militære beslutningstakere får riktig og relevant informasjon i kriser og krig. Det kan være å finne ut hvor fiendens styrker er og hva de har tenkt å gjøre. Det innebærer også å få oversikt over partene i et konfliktområde, og over menneskene og topografien som påvirker operasjonene våre, sier Jankov.

Bærer uniform

Men er du først og fremst glad i å kle deg ut, er det ikke sikkert du får et jobbtilbud i bataljonen hans. I hvert fall ikke i utlandet.

– Våre militære styrker og soldater går uniformert i operasjoner, og de gir til kjenne hvem de er, sier Jankov.

Men hender det at dere også opptrer anonymt?

– Det er fullt folkerettslig lov for alle militære organisasjoner som er tilknyttet staten å drive etterretning. Det er etterretningssoldater og offiserer som jobber for Hæren i Norge og for Nato der de har utplasserte styrker.

Under opplæringen til MI-operatør lærer du ifølge stillingsannonsen å tolke og forstå hva som påvirker andre mennesker, og hvordan dette utnyttes. Du lærer hvordan du skal få folk til å snakke, og gi fra seg kritisk informasjon.

– Jobben utføres på tvers av ulike menneskelige miljøer, og er avhengig av mangfold blant operatørene for å ivareta fleksibilitet og tilpasningsevne, står det i utlysningsteksten.

– Bør ikke kringkastes

De fleste ledige stillingene innenfor etterretning krever avtjent verneplikt eller bachelorgrad. Du må også kunne sikkerhetsklareres, og så bør du være flink til å holde på hemmeligheter.

For du bør helst ikke røpe til utenforstående hva det er slags jobb du søker.

– Arbeidet er sensitivt, og gjentatte utenlandsopphold må påregnes. Vi oppfordrer til å utvise diskresjon om at du søker på stillingen som MI-operatør, skriver etterretningsbataljonen.

Jankov utdyper:

– Det er alltid lurt å tenke gjennom hva man sier og ikke kringkaste det. Hva du sier til dine nærmeste og hva du legger ut på Facebook er gjerne to forskjellige ting.

Ingen øvre aldersgrense

Forsvaret søker mangfold, men som MI-operatør kan du ikke være noen sofasliter. Du må bestå de fysiske minstekravene til karakter fem for å få starte utdanningen. De fysiske opptakskravene består av løping, kroppsheving i bom, stille lengde og medisinballstøt.

– Du skal være i stand til å ta vare på deg selv, og du må kunne tilsettes som militær, sier Jankov.

Noen øvre aldersgrense for stillingen finnes ellers ikke, men ifølge etterretningsbataljonen har ofte søkere over 40 år utfordringer med å bestå helsekravene eller krav til fysisk form.

Etterretningsbataljonen er en del av Hæren og Brigade Nord og har base i Setermoen leir i Indre Troms.

Under parolen «Det ukjente krever ny innsikt» søkes det også folk til etterretningsanalyse, elektronisk krigføring og fjernoppklaring. Mest krevende høres jobben som feltoperatør ut. Her kreves det at du er en særdeles fysisk og mentalt robust person som aldri gir opp.

Etterretningsbataljonen er en del av Hæren og har sin base i Setermoen leir i Indre Troms.

Forsvaret deltar i flere internasjonale operasjoner, både i Europa, Afrika og Asia.

– Ikke uvanlig

Karsten Friis er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Nupi.

– Etterretning under operasjoner er veldig vanlig. Det er standard. Det handler om å beskytte styrkene sine. Menneskebasert innhenting av informasjon kan være krevende. Men det er først og fremst operativt og ikke politisk, krevende, sier han.

Når det gjelder etterretningsaktiviteten Norge ellers bedriver, har den nok sunket betraktelig i takt med at ny teknologi kan gi mer informasjon om faktiske forhold.

– Tidlig på 1950-tallet ble norske soldater sendt over grensa og inn i Russland for å spionere. Det var helt andre tider. Flere ganger ble det skuddveksling. En slik aktivitet ville vært utenkelig i dag. I dag forteller satellitter oss det vi trenger å vite av fysiske fakta. Vi har skip, fly og radarer som gir viktig informasjon.

– Ikke noen stor geskjeft

Hva som rører seg rent politisk i andre land kan være vanskelig å finne ut uten å ta i bruk menneskelig etterretning. Da er det innsamling av informasjon uten tillatelse og som regel i hemmelighet, som gjelder.

Og det er her Etterretningstjenesten kommer inn. Hvordan den eventuelt rekrutterer mennesker, kan ikke Friis uttale seg om. Men vi har jo alle hørt om Frode Berg.

Friis tviler på at den norske E-tjenesten bruker mye penger på etterretning i form av spioner.

– Verden er mer åpen i dag, så hva nytten av slik etterretning er i forhold til risikoen, blir et viktig spørsmål. Jeg ser ikke bort fra at E-tjenesten rekrutterer folk som tidligere har vært i Etterretningsbataljonen, men jeg ville blitt overrasket om det viste seg å være en stor geskjeft.

• Frode Berg: Alt startet på et lite spisested nordvest i Russland i 2014

• To russere benådet – åpner for Berg-utveksling