– Når man er i denne type alvorlige situasjoner, kan det være vanskelig å se håp og tenke fremover. Det er lett å lure på om ting kan bli bedre, men for de fleste gjør det altså det, sier Christian Eckhoff.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved UiT Norges arktiske universitet. I tillegg jobber han som lege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved UNN.
Sammen med to andre forskere ved UiT har Eckhoff utført et av verdens største oppfølgingsundersøkelser om selvskading og selvmordsforsøk blant ungdom. Prosjektet har også sett på hvordan dette påvirker ungdommene i voksen alder.
Undersøkelsen viser at halvparten av de spurte tiendeklassingene har hatt selvmordstanker eller en form for selvskadende adferd i alle fall én gang. Nesten én av ti forsøkt å ta sitt eget liv.
Årsaken til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatt, ifølge fagpersoner. For noen er selvmordstanker knyttet til en krise eller depressiv episode, hos andre er det et langvarig og tilbakevendende problem.
Tanker om selvmord fører ikke nødvendigvis til at noen tar livet sitt, men kan øke sjansen for at en person gjør det.
– Som tallene viser, er omfanget av disse vanskene store. Og for noen av dem svært alvorlige, sier Eckhoff.
– Hva er årsaken til at så mange har hatt slike tanker?
– Jeg tror den viktigste grunnen er at ungdomstiden rett og slett er en utfordrende tid. Det har det alltid vært. Debut av slike tanker starter for mange i ungdomstiden, gjerne rundt 15–16 årsalderen, viser flere studier. Mange ungdommer er nok ikke klar over hvor vanlig dette er, og at de ikke er alene om å ha tunge tanker, forteller Eckhoff.
Men forskningen viser også tall som gir grunn til håp.
Går bra med de fleste
Svarene i undersøkelsene er nemlig koblet opp til helseregisteret og trygderegisteret. Dermed har Eckhoff og hans kolleger fått oversikt over hvordan det har gått i ettertid med ungdommen som har svart på undersøkelsen.
Blant annet har forskerne sett om ungdommene har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten innenfor psykiatri, og om de har vært sykemeldte eller uten arbeid i lengre perioder i ung voksen alder.
– Vi ser at jo mer alvorlig situasjonen var i ungdomstiden, desto større er risikoen for at de fikk utfordringer i voksen alder. Men likevel viser undersøkelsene våre at det har gått bra med flertallet av dem, sier Eckhoff.
Undersøkelsen viser nemlig at det er lite som skiller ungdommene som har hatt selvmordstanker og selvskadende adferd fra dem som ikke har hatt det, når det kommer til psykisk helse, arbeidsledighet eller trygdeytelser.
Gruppen som skiller seg mest ut er ungdommene som har prøvd å ta sitt eget liv. Men undersøkelsen viser likevel at to av tre av dem som svarte at de har forsøkt å ta sitt eget liv én eller flere ganger, ikke har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i etterkant.
– At det i de fleste tilfellene heldigvis går bra, er noe som er viktig å få frem når noen sliter, sier Eckhoff.
– Hvordan skal man komme med argumenter om at det vil bli bedre når noen har det tungt, uten at det blir en klisje?
– Det er vanskelig å komme med en konkret oppskrift på hvordan man skal ta opp slike ting. I samtale med noen som har det tungt handler det først og fremst om å møte dem der de er. Få dem til å føle at de blir tatt på alvor. Så må man forsøke å formidle håp om at det kan bli bedre, noe både vår og annen forskning støtter opp under, sier Eckhoff til NRK.
Hvordan påvirker unge med selvmordstanker hverandre på sosiale medier? Vilde utforsker et lukket nettverk av unge som deler fra sin vonde hverdag.
