Forskere har lenge sett at høyere temperaturer i havstrømmene har påvirket isbreene sør på Grønland, samtidig har breene i nord vært skånet.
Nå viser derimot et nytt forskningsprosjekt at også de nordlige breene, deriblant Nioghalvfjerdsfjord-breen, har begynt å smelte i bekymringsverdig høyt tempo.
Smelter fort
Helt i enden av Nioghalvfjerdsfjord-breen ligger den største Isbremmen på Grønland. En isbrem er den delen av isbreen ligger i vannet, og isbremmen på Nioghalvfjerdsfjord-breen er 70 kilometer lang og 20 kilometer bred på det største.
– Vi har de siste årene sett at temperaturene i havstrømmene i dette området har økt betraktelig. Nå ser vi at det varme vannet har begynt å flyte inn under isbremmen til den Nioghalvfjerdsfjord-breen også, sier en av forskerne, Paul Dodd, ved Norsk Polarinstitutt.
De tror at den økte havtemperaturen er hovedårsaken til at isbremmen smelter fortere enn først antatt. Dersom isbremmen forsvinner, vil selve isbreen som ligger på land bli mye mer ustabil. Da risikerer vi at mer av isen som ligger på land flytter seg fortere og brekker opp, noe som gjør den tynnere. I tillegg vil breen mest sannsynlig smelte fortere.
– Innlandsisen nordøst på Grønland er opp mot tusen meter tykk. Satt litt på spissen så risikerer vi at havnivået stiger med over én meter dersom all innlandsisen smelter, sier Dodd.
Og jo mer is som smelter, desto større blir også effekten under havoverflaten.
DYP SPREKK: Isen på isbremmen er rundt 100 meter tykk, men har begynt å sprekke opp. Dette gjorde det mulig for forskerne å ta prøver av vannet som går under isbreen.
Foto: Paul A. Dodd / Norsk PolarinstituttBekymret
– Får du mye ferskvann i havet, vil det påvirke sirkulasjonen til havstrømmene i Nordsjøen, sier Dodd.
Mer ferskvann i havet vil derimot får liten påvirkning på dyrelivet i sjøen, mener seniorforsker Haakon Hop.
– Det som bekymrer oss mer med utviklingen på isbreene både på Svalbard og Grønland, er hva som skjer dersom breene trekker seg opp på land, sier Hop.
– Når isbreene kalver direkte i havet, bidrar det til å mikse vannmassene i fjordene. Noe som er bra for utviklingen av dyrelivet. Dersom breene trekker seg opp på land, og kavler der, vil denne effekten forsvinne, sier han.
