Fornærmet i samfunnstoppsaken: – Vanskelig beslutning å skulle anmelde

Desember 2015: Asylsøkeren, som ikke har varig opphold i landet, forteller en annen person om det han mener seg utsatt for. Etter nøye vurderinger tar de til slutt valget om å anmelde samfunnstoppen.

Politiet setter i gang etterforskning, og får medhold i lagmannsretten om å gå til ransakelse av samfunnstoppens hus og datamaskiner. Saken blir etterforsket i nesten ett år, før den blir henlagt fordi det er vanskelig å bevise at noe straffbart har skjedd.

Nå nesten to år senere syns mannen fremdeles saken har vært vanskelig å forholde seg til. Han er redd for å bli identifisert, og sier derfor gjennom sin advokat:

– Det handler om både posisjonen til mannen vi anmeldte, men ikke minst kulturen i hjemlandet til min kilent. Han kommer fra et land der denne type handlinger er svært skambelagt. Derfor satt det langt inne å skulle gå til det skritt å skulle anmelde samfunnstoppen, sier mannens advokat.

Mannen i 30-årene var den første som anmeldte samfunnstoppen, og var svært bekymra for at dette skulle bli kjent i hans omgangskrets. Han var også bekymra for at saken skulle bli kjent i media.

Advokaten sier de gjorde det de kunne for å unngå at saken ble offentlig kjent.

I januar i år ble samfunnstoppen pågrepet, etter å ha blitt anmeldt av en mannlig asylsøker i 20-årene om et lignende forhold. Først da ble anmeldelsen fra 2015 kjent.

Saken mot samfunnstoppen er nå utvidet til å gjelde tre fornærmede, deriblant mannen som anmeldte samfunnstoppen i 2015.

– Lettere å bli trodd

Mannen som anmeldte i 2015 har strevd med det som har skjedd, men advokaten sier han har fått faglig hjelp nå i ettertid. Nå er han glad for at flere har anmeldt liknende forhold. Og han håper flere vil varsle, dersom de mener seg utsatt for noe. og mener det er lettere å bli trodd siden flere har meldt seg.

Begge har en opplevelse av at politiet tok anmeldelsen alvorlig, og at politiet startet etteforskning raskt. Hun sier de har fått opplyst fra politiet om at de vil gjenoppta etterforskningen fra 2016.

Ifølge forsvarer Bjørn Morten Litveit Hansen nekter samfunnstoppen straffskyld også for forholdet som ble anmeldt i 2015.

Like historier

Alle de tre har forklart seg om lignende forhold, men ifølge politiet har ingen av de tre fornærmede kjennskap til hverandre.

– Ut fra det vi har brakt på det rene har ikke de tre kjennskap til hverandre. Når tre forskjellige personer forteller om ganske like opplevelser, så styrker det hver enkelt sak, sier påtaleleder Elin Norgård Strand.

Ifølge henne er det også politiets opplevelse at mange syns det er vanskelig å forklare seg.

– De har forklart seg i flere avhør og svarer på de spørsmål vi har, men dette er både flaut og skambelagt å skulle forklare seg om, sier Strand.

Torsdag ble den siktede samfunnstoppen løslatt. Han har fått forbud mot å oppsøke alle tre fornærmede.