NRK Meny
Normal

Flyktninger kjenner seg ikke igjen i glansbildet av Nord-Norge

Flyktningungdommer i nord opplever nordlendinger som lite imøtekommende, avvisende og uhøflige.

Truls Tiller foto

Norske ungdommer er avvisende, og byen Tromsø er mørk og kald, mener flyktninger.

Foto: Truls Melbye Tiller

Marianne Brekke ved UiT Norges arktiske universitet har fulgt unge flyktninger over flere år for å se hvordan de skaper sammenheng i sine liv og tilværelse i Tromsø.

I sin doktorgradsavhandling har hun funnet at unge flyktninger som kommer til byen ikke opplever den nordnorske gjestfriheten ishavsbyen er kjent for.

– De syntes det var vanskelig å bli venner med tromsøungdom, sier Brekke til NRK.

Hun forteller at ungdommene hun har pratet med oppsøkte lokal ungdom på ulike arenaer, men at de opplevde å ikke få innpass i mange sammenhenger.

De kjente seg ikke igjen i «glansbildet» av Tromsø med nordnorsk gjestfrihet og flott natur, som har gjort byen til en internasjonal turistmagnet.

Marianne Brekke

De unge, kristne flyktningene Marianne Brekke traff gjennom sin forskning hadde problemer med å komme i kontakt med lokal ungdom. Derfor ble de venner med hverandre, og møttes ofte på biblioteket.

Foto: Stig Brøndbo / UiT.no

Tause ansikter og få smil

I intervjuene med doktorgradsstudenten fortalte flyktningene at de opplevde tromsøfolk generelt som lite imøtekommende, avvisende og uhøflige.

De forsøkte å analysere tromsøungdom på bakgrunn av sine egne erfaringer fra hjemlandet, hvor det var vanlig å hilse og snakke sammen.

I Tromsø møtte de tause ansikter og få smil blant nordmenn. De opplevde også at de norske ungdommene var travle og aldri hadde tid, noe som var ukjent for dem.

– Nordmenn var ikke interessert i å bli kjent med flyktningene. De pratet ikke i sosiale sammenhenger, og virket kalde, usikre og avvisende, sier Brekke.

Etter disse opplevelsene begynte flyktningene heller å oppsøke andre som var i samme situasjon. Og etter få år i Tromsø, valgte nesten alle ungdommene å flytte fra byen.

– Statistikken er veldig tydelig for hele Nord-Norge. Mange av flyktningene som blir bosatt i nord, søker seg til østlandsområdet etter hvert, sier hun til UiT.no.

Utfordrende mørketid

Tromsø har de siste årene blitt en svært attraktiv vinterdestinasjon for utenlandske turister som vil oppleve alt fra nordlys til hvalsafari. Men for flyktningene ble klimaet en utfordring på lik linje med det sosiale.

Kulde, mørketid og sol hele døgnet var veldig fremmed og vanskelig å tilpasse seg til.

– Den arktiske retorikken i stedsfortellingene om Tromsø står i motsetning til flyktningenes opplevelser om hva det nordlige representerer; nemlig negative erfaringer med kulde, snø, is, mørke, folketomme gater og begrensede sosiale møter, skriver Brekke i avhandlingen sin.

Inkludert på biblioteket

Det som trekkes fram som særlig positivt i avhandlingen er betydningen av biblioteket i Tromsø for flyktninger.

– Biblioteket er en viktig inkluderingsarena, der de føler seg likeverdig. Det er en ikke-kommersiell møteplass, et sted for dannelse og for å opparbeide seg kunnskap, sier Brekke.

Hun forteller at flyktningene omtalte biblioteket som et flerbrukshus der det ikke var påkrevd samhandling, men at de kunne gå dit alene og oppleve seg inkludert.