– Fiskeindustrien har relativt gode rekrutteringsforhold, og de opplever kanskje nå situasjonen i arbeidsmarkedet som bedre enn noen gang etter krigen, sier seniorforsker i Nofima, Edgar Henriksen
Under halvparten av arbeidstakerne i fiskeforedling er norske. Industrien er lite attraktiv for norsk arbeidskraft, det viser en rapport fra Nofima og Capia. Over halvparten av arbeiderne er utenlandske og kommer fra EØS-land.
I 2003 var tallet til sammenligning 12 prosent.
Bekymret
BEKYMRET: Seniorforsker i Nofima Edgar Henriksen peker på mange positive tendenser med utviklingen, men er også bekymret for noe av den.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKI enkelte kystkommuner er det nå befolkningsvekst. Mens på andre steder er det sesongarbeidere på korttidskontrakt, påpeker Henriksen.
Utviklingen er ikke nødvendigvis bare positiv:
– En av de tingene som bekymrer meg litt er fiskeindustrien sin posisjon. Mange av dem som kommer har ikke en norsk stemme, og de stemmer ikke ved norske valg. Det kan kanskje bli et problem fremover, sier Henriksen.
– Vi ser blant annet at Finnmark arbeiderparti, som var «fiskeindustripartiet», er nå blitt mer et kystfiskeparti, i trå med at ansatte i fiskeindustrien har vært redusert fra 4500 til under 1000, og der de heller ikke stemmer ved norske valg.
Norske arbeidstakere takker nei
Henriksen sier at det ikke er overraskende at utlendingene er i flertall. Han påpeker at utenlandsk arbeidskraft aldri har vært et ukjent fenomen:
– Hvis du går tilbake til 50-, 60- og 70-tallet var det masse utenlandske fiskearbeidere i norsk fiskeforedling. Og på 90-tallet var det mange tamiler.
– Det som er nytt, derimot, er det store utbyttingen av norsk arbeidskraft mot utenlandske arbeidskraft, som har skjedd de siste 10–15 årene, sier Henriksen.
LES OGSÅ:
Nordmenn velger bort fisk
I rapporten kommer det frem at fast ansatte arbeidstakere har sunket, og at innleid arbeidskraft fra utlandet øker i sesongfiskerier. Sesongvariasjoner og problemer med å tilby helårlig ansettelse er grunn for at norske arbeidstakere takker nei til fiskeindustrien.
Henriksen tror den viktigste årsaken til utviklingen er de økonomiske forholdene i Norge og de økonomiske forholdene i de landene som arbeidskraften kommer fra.
– Norge har et ekstremt tøft arbeidsmarked og norske arbeidskraft er godt vant til å få veldig godt betalt. Fiskeindustrien er ikke lønnsledende, og norske arbeidskraft har derfor en tendens til å velge bort jobb i fiskeindustrien, mens den derimot er veldig attraktiv for folk fra Polen, Baltikum og andre EU-land som ikke er like godt økonomisk utviklet som Norge, sier han.
– Det har blant annet den konsekvensen at det norsk fiskeforedling for første gang på kanskje 40–50 år er konkurransedyktig om arbeidskraft, men ikke norsk, sier Henriksen.
