Hopp til innhold

Flere samer flytter til byer

Unge samer flytter fra de samiske områdene til de sentrale byene i Nord-Norge for utdanning og arbeid. – Resultatet er en stadig eldre befolkning tilbake i de samiske kommunene, sier den samiske forskeren Siv Kvernmo. Spesielt Alta og Tromsø vil få en økt samisk befolkning.

Samefolkets dag i Tromsø

Samefolkets dag feires i Tromsø. Ifølge forsker Siv Kvernmo må økende samisk befolkning i Ishavsbyen føre til flere livsløpstilpassede samisktilbud fra barnehage til aldersomsorg.

Foto: Johan Ante Utsi

Hun bygger utsagnet på «Samiske tall forteller» fra Statistisk sentralbyrå.

Antallet fødte i samiske kommuner har falt fra 918 i 1990 til 444 i 2012. Bortsett fra de to siste årene har nettoinnflyttingen gått ned i de samiske kommunene.

– Kun i Karasjok har populasjonen blitt opprettholdt, men bildet er at det på sikt vil bli færre unge for å opprettholde befolkningstilveksten i samfunnet. Utflyttingen blir større enn tilflyttingen, framholder Kvernmo.

– I tillegg føder kvinnene i de samiske kommunene langt færre barn enn tidligere og færre enn i norske kommuner.

Typisk samisk å bo i by

Ifølge Kvernmo er dette også en trend i andre land med urbefolkning.

– Det blir mer urfolk i byene og færre på bygda.

Kvernmo har forsket på unge og helse i samiske områder og mener spesielt Tromsø og Alta vil få økt samisk befolkning, men trolig også Bodø. Utdanning og jobbmuligheter vil lokke unge samer og siden føre til at de blir i byen.

Ergo blir det også viktig å opprette samiske institusjoner, spesielt i Tromsø.

– Sametinget må være mer tilstede i byene. Den samiske befolkningen må kunne ha et livsløpstilpasset tilbud som sikrer et samisk språk- og kulturtilbud.

Samarbeid

Tidligere sametingspresident Egil Olli og Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort underskrev i 2013 en samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune og Sametinget.

Foto: Eva Meyer Hanssen, Tromsø kommune