Flere meter av Kays slåttemark går tapt når vegvesenet klipper grøftekantene

Vegvesenets entreprenører klipper flere meter inn på dyrket mark. I Karlsøy kommune i Troms legger bonde Kay Morten Bull en stokk over tapt slåttemark.

– Fra asfaltkanten er det fire og en halv meter. Jeg er mildt sagt irritert. Det går ut over vinterfôret til oss som driver gårdsdrift. Og det går ut over arbeidet vi legger ned i jordene her, med gjødsling og jordarbeiding, sier han.

På gården har han griser, over 60 geiter og noen kyr. De trenger alle mat om vinteren.

– Summa summarum, på alle jordene jeg har rundt omkring her, så blir det en del rundballer som går bort, sier Bull.

– Nytteløs dialog

Problemet gjelder store deler av landet. Jon Petter Løvstad, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sier at de har fått tilbakemeldinger om at det slås inne på jordene til medlemmene.

Dette gjelder spesielt i Nord-Norge, men også i Midt-Norge.

– Dette er å ødelegge avlinger og fôret som bønder skal bruke. Dette er en type opptreden som er uakseptabel, sier han.

Småbrukarlaget i Troms forteller at de i flere år har vært i dialog med vegvesenet om problemet, men at det ikke nytter.

– Vi kom til en forståelse med vegvesenet om hvordan det skal være. De skulle informere sine entreprenører om å ta hensyn til slåttemark. Rett og slett gjøre en innsats for å se forskjell på hva som er vill og dyrket mark, sier fylkesleder Birger Bull.

Omfanget på problemet har gjennom årene vært varierende.

– Dette har tidvis vært helt ute av kontroll. På det verste så vi at det var slått seks meter inn over jordene. Det har jeg ikke sett i år. Men det er fortsatt helt 100 prosent unødvendig å kantklippe dyrket mark, sier Bull.

Vegvesenet: – Ta kontakt

Statens vegvesen er klar på at entreprenørene er klar over at de ikke skal klippe slåttemark.

– I avtalen står det at om de møter på hindringer, som hekk og dyrket mark, så skal det ikke klippes. Og det trenger man heller ikke klippe, så lenge bonden gjør det sjøl, sier Eirin-Anne Blix.

Hun er fungerende avdelingsdirektør ved Statens vegvesen avdeling nord. Blix viser til at klipping er viktig på grunn av trafikksikkerhet.

– Det er dyr i skogen, som for eksempel elg. Man må kunne se hva som kommer ut av skogen. Derfor klipper vi, og så langt som vi klarer, inntil seks meter. Men dyrket mark er ikke så høyt gress, og det er ikke så store dyr som kan gjemme seg der, sier hun.

– Om dyrket mark blir berørt, må bonden ta kontakt med oss. Da tar vi det videre med vår kontraktspartner.

Bonde Kay Morten Bull føler nettopp denne kontakten med vegvesenet så langt er nytteløs. For ham er én ting tap av viktig vinterfor, en annen ting er spredning av uønskede planter.

– De sprer masse uønsket ugress inn på jordene mine. Jeg synes det er helt forkastelig.

NRK har ikke lyktes med å få snakke med firmaet som klipper grøftekantene i Karlsøy.

LES OGSÅ:

• I fare for å miste 150 mål dyrket mark
• I fare for å miste 150 mål dyrket mark