NRK Meny
Normal

– Lang historisk tradisjon for at kystfolket mobiliserer

Fiskerihistoriker sier at kystfolk har hatt opprørs-suksess flere ganger tidligere. Det er godt nytt for kystopprørerne som lørdag har chartret et fly til Oslo, der de skal demonstrere for sin sak.

Lofotfisket historisk

I Lofoten og Vesterålen ernærte de fleste seg av fiske. Fiskerihistoriker Bjørn Petter Finstad sier at Nord-Norge har lang tradisjon for å mobilisere seg mot storkapital og stordrift.

Foto: Scanpix

På mange måter så sitter det et antikapitalistisk gen i mange kystfolk, som vi også ser i dag.

Fiskerihistoriker Bjørn Petter Finstad

Langs kysten vår har vi en lang tradisjon for å si fra når ikke ting går som man forventer. Det er dette fiskerihistoriker Bjørn Petter Finstad ved Norges fiskerihøgskole UiT, nå tror gir seg utslag i «Kystopprøret».

– Her har vi aktører som har fått rettigheter og plikter av politikerne. Når det da ikke oppfylles, så blir folk frustrerte og forbannet, mener Finstad.

Han trekker fram blant annet fram Mehamn-opprøret. Han viser også til at man i 1936, før man fikk råfiskloven, hadde en fiskerstreik i Vardø.

– Vi kan jo gå helt tilbake til 1890, da kystfiskere reagerte mot storkapital og stordrift. På mange måter så sitter det et antikapitalistisk gen i mange kystfolk, som vi også ser i dag, sier han.

Lang historisk tradisjon

Lofotfisket

5.000 båter på fiske i 1951. Håv etter håv med torsk heises om bord. 5-6 mann tar imot og bløgger fisken.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

– Det er en lang historisk tradisjon for at kystfolket mobiliserer mot det de opplever som urettferdig, bemerker Finstad.

Det vi ser i dag er likevel svært kompleks. Her har Røkke sine selskaper kommet inn i nordnorsk fiskeindustri på 2000-tallet, der de skapte forventninger om aktivitet og arbeidsplasser på kysten.

Samtidig er rammebetingelsene for å drive produksjonen slik selskapene gjør, blitt kraftig forverret de 10-15 siste åra.

– Dette er en realitet. Og akkurat den virkeligheten forsvinner ikke selv om finnmarkinger går i tog, sier fiskerihistorikeren.

Politikerne har vist for stor unnfallenhet. De har holdt liv i forestillingen om at filetindustrien skal være en stor og samfunnsbyggende sektor.

Fiskerihistoriker Bjørn Petter Finstad
Vanskelig å drive lønnsomt

Han mener spørsmålet nå er hvilket problem man vil løse.

– Det er mye som gjør det vanskelig å drive lønnsomt på de filetfabrikkene som i dag er i Finnmark. Noen klarer likevel å drive lønnsomt.

Sammen med Nergård-konsernet dominerer Røkkes selskaper når det gjelder leveringsforpliktelser i dag. Hans selskaper kontrollerer rundt 11 prosent av de norske torskekvotene. Det er veldig høyt, men størsteparten tas likevel av kystflåten.

Kvotene knyttet opp mot leveringsforpliktelsene er nettopp det som nå skaper harme og som er en del av bakgrunnen for kystopprøret.

Fiske 1971

Fiskeskøyte på fiskefeltet med fiskere i arbeid under torskefisket i 1972.

Foto: Hammerstad, Svein / NTB scanpix

Unnvikende politikere

– Dette er noe politikerne må håndtere, fastslår fiskerihistorikeren.

Da leveringsplikten i 2005 ble omgjort til en tilbudsplikt, ble den i realiteten illusorisk. Fordi det er de samme selskapene som eier trålerne som og eier industrianleggene.

– Politikerne har vist for stor unnfallenhet. De har holdt liv i forestillingen om at filetindustrien skal være en stor og samfunnsbyggende sektor, slik den var i Finnmark på 1950, -60 og 70-tallet, sier han.

Innføring av kvotene

Det var en overetablering av frossenfiskindustri i årene etter krigen. Det ble muliggjort gjennom utbyggingsfondet for Nord-Norge, gjennom distriktenes utbyggingsfond samt sterkt subsidierte fiskepriser.

Da filetindustrien var stor på 1970 og 1980-tallet var den subsidiert.

– I 1977 fikk man en 200-mils økonomisk sone. Sammen med Sovjetunionen fikk Norge da ansvaret for å forvalte de store torskeressursene i Barentshavet.

Det ansvaret viste at ressursene måtte forvaltes på en ny måte. Trålerne ble da underlagt kvoter, mens kystflåten i prinsippet fikk fiske fritt.

Frionor, Honningsvåg

Honningsvåg har fått nytt fiskerindustrianlegg i 1953. Berit Lauan i kartongavdelingen lager emballasje (Frionor) til de ferdig filetproduktene.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

– Det endret seg igjen i 1989, ettersom kvotene da allerede var fisket opp tidlig på våren, og fisket ble stoppet. Etter det ble det innført fartøykvoter også i kystflåten.

Så skjer det da en ny endring på 1990-tallet med globalisering og internasjonalisering, der Norge blir medlem av EØS.

Det ble ikke lenger lov å subsidiere fiskerivirksomhet og fiskeristøtten forsvant. Utenlandske fartøy fikk lande fisk i norske havner, og filetindustrien som da var i krise, fikk en ny vår med råstoff særlig fra russiske trålere.

Kan nå opp med opprøret

Loftfiske 1947

Skreien har kommet og her lempes og sløyes det torsk i store mengder under fisket i 1947.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Så kommer Røkke på 2000-tallet og kjøper seg inn i en industri som lå med brukket rygg. Han ble framstilt som en redningsmann, selv om driften ikke var særlig lønnsom.

Finstad mener det har vært lett for politikerne å holde liv i drømmen om filetindustrien som en stor og samfunnsbyggende næring. Selv lenge etter at storhetstiden var forbi, og lenge etter at statsstøtten opphørte.

På lørdag er det chartret et fly som skal frakte kystopprørere til Oslo, der de skal demonstrere for sin sak. Om de når fram til de rette folkene gjenstår å se.

– Man har hatt relativt stor suksess ved mange korsveier tidligere, på å si fra ved å gjøre opprør som nå, sier fiskerihistoriker Finstad.