Hopp til innhold

– Har ikke hatt det bedre på 100 år

Men sel og sjøfugl i Barentshavet sliter.

Torsk

Atlantisk vann og arktisk polvann møtes et sted i Barentshavet. Det møtestedet er skjøvet lengre nord. Det gir de store bestandene mer plass å boltre seg på, som torsk og hyse.

Foto: Rebecca Nedregotten Strand / NRK

På verdens miljødag, torsdag 5. juni, kom overvåkningsrapporten fra Havforskningsinstituttet som sier at fisk i Barentshavet rett og slett ikke har det så verst.

Geir Ottersen

– Havet har blitt noe varmere, som flere av de viktigste fiskebestndene våre trives svært godt med og særlig torsken, sier havforsker Geir Ottersen.

Foto: Havforskningsinstituttet

Faktisk, så har den ikke hatt det bedre på hundre år.

– Torskebestanden er en av de bestandene vi har data lengst tilbake på. Vi snakker om hundre år, og det er lenge når det gjelder systematiske målinger. Historisk sett er vi på det beste nå, sier havforsker Geir Ottersen.

Det er rekordbra tilstander i Barentshavet nå i alle fall for torsk og hyse, forteller Ottersen, som har klimaeffekter på store fiskebestander som sitt spesialfelt.

– Torsken har flaks

Og det er på tross av at det fiskes mer i Barentshavet enn det man kunne gjøre for hundre år siden.

– Det er to grunner til det . Det ene er at Norge og Russland sammen har greid å skape en god og langsiktig plan for Barentshavet, der man ikke tar ut mer en det bestanden tåler, sier Ottersen.

Det andre er at man har fått bukt med det store ulovlige fisket som var et stort problem for bare ti år siden.

– I tillegg skyldes det rett og slett flaks. Havet har blitt noe varmere, som flere av de viktigste fiskebestandene våre trives svært godt med og særlig torsken, sier Ottersen.

Torsk for torsk med Kyrre Brun

Søndag 2. mars dro fisker Kyrre Brun 2,5 tonn skrei på bare tre og en halv time i beste sendetid på NRK2. Fiskerne dro fisk for 400 millioner kroner mer i løpet av januar og februar i år sammenlignet med i fjor.

Foto: HÃ¥kon Jacobsen / NRK

– Har fått større boltreplass

Atlantisk vann og arktisk polvann møtes et sted i Barentshavet. Det møtestedet er skjøvet lenger nord. Det gir de store bestandene mer plass å boltre seg på.

HISTORISKEBILDER

Tross økt press på bestandene utenfra har torskebestanden i Barentshavet aldri vært så stor som nå. Bildet viser fiske etter torsk med snurpenot i 1958.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

Andre arter, som Uer, har det ikke like greit som før.

– Det skyldes overfiske et stykke tilbake i tid. Den bruker veldig lang tid på å vokse seg stor, og har ikke like gode utsikter fremover selv om den fiskes mindre, sier Ottersen.

I det hele peker rapporten, som er et samarbeid mellom en rekke forskningsgrupper og redaktører, på de store fiskebestandene som de med lysest fremtidsutsikter i Barentshavet. For andre arter ser det derimot mørkere ut.

Havhester med plast i magen

I rapporten nevnes spesielt tre forhold som gir grunn til bekymring: reduserte sjøfuglbestander, nye arter i bunndyrfaunaen og nedgang i isutbredelsen.

Det betyr igjen mindre boltreplass for isavhengige sjøpattedyr. Hos ringselen dør flere unger fordi kvaliteten på yngleområdet er blitt dårligere, som igjen gir mindre mat til isbjørnen.

Det er også funnet et bredt spekter av miljøgifter i sjøfugl, som man vet lite om virkningen av i dag. I tillegg er marint søppel et stadig større problem. Aldri før har man funnet så mange havhester på Svalbard med plast i magen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark