– Det finnes flere filmer om norske motstandsfolk med adresse Skøyen eller Frogner, og jeg tror det er på høy tid med en skikkelig god filmhistorie fra krigshandlingene i Nord-Norge. Var det ikke Kong Olav som sa at krigen i Finnmark var den største tragedien på norsk jord siden Svaredauden?
Ordene tilhører manusforfatter Jan Trygve Røyneland, som sammen med Harald Rosenløw Eeg er i startgropen for en historie som skal gjenfortelle hendelsene på Litza-fronten og evakueringen av Nord-Troms og Finnmark.
Manusforfatter Jan Trygve Røyneland. Foto: Martin Solvang
Invasjonen av Russland
Kampene på Litza-fronten startet like etter Tysklands invasjon av Russland i juni 1941. Målet var å innta Murmansk for å stanse forsyningene fra Storbritannia og USA.
I stedet ble de tyske styrkene stanset av intens russisk motstand og vanskelige forsyningslinjer i det veiløse terrenget mellom Kirkenes og Murmansk.
Stillingskrigen varte fram til oktober 1944. Da satte russerne inn sitt siste og avgjørende angrep, noe som sendte de tyske styrkene i en panikkartet retrett vestover og inn i Norge.
- LES MER:
Under tilbaketrekningen ble befolkningen i Nord-Troms og Finnmark evakuert, og så godt som alt av bygninger sprengt eller brent.
Dramatisering
Det er filmselskapet Boreal Productions som gjør et nytt forsøk på å dramatisere krigshandlingene i nord, med spesiell vekt på de voldsomme kamphandlingene mellom Murmansk og Kirkenes fra sommeren 1941 til oktober 1944 og den påfølgende evakueringen av befolkningen i Nord-Troms og Finnmark.
– Vi brukte engelske forfattere, og de klarte ikke å gjenskape en historie som kunne brukes. Det var rett og slett ikke spennende nok.
– I ettertid har vi samlet krefter til å gyve på prosjektet med fornyet kraft, og det er det vi gjør nå, forteller produsent og investor Gullik Hansen, opprinnelig fra Kvalsund i Vest-Finnmark.
Nils Gaup skal regissere en fremtidig film om Litza-slaget og evakueringen av Finnmark.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixHan hevder å ha vært i samtaler med to større internasjonale filmselskap, Russian World Studio og tyske Bavaria Film. Førstnevnte skal ta seg av produksjonen på russisk side, mens Bavaria Film stiller med tysk utstyr.
Nils Gaup
Gullik Hansen var med på å produsere filmsuksessen om Kautokeino-opprøret. Regissør var Nils Gaup, som også denne gangen er den som vil få jobben med å visualisere historien.
– Slaget ved Litza er et slag som ingen i Norge kjenner til, men som de fleste i Russland har mye kunnskap om. Slagstedet ligger nært grensen til Norge, og var et veldig viktig slag i 2. verdenskrig.
– Sjansen for å lage unike bilder og filmatisk stoff er absolutt til stede, spesielt med tanke på at mange av de viktigste hendelsene skjedde vinterstid, sier Gaup.
100 millioner
Han antyder et budsjett på rundt 100 millioner kroner, om opptakene skjer i Norge.
– Velger vi derimot å involvere internasjonale aktører, må man ofte tredoble disse tallene, sier han.
Manusforfatter Jan Trygve Røyneland sier skrivearbeidet er i startgropa.
– Vi ønsker å fortelle hvordan slaget ved Litza artet seg for både russiske og tyske soldater. Samtidig har vi en tanke om å la en av hovedkarakterene i filmen skal være en av partisanene. Deretter følger historien om hvordan nordmenn opplevde krigen, den påfølgende evakueringen og nedbrenningen av landsdelen, sier han.
– Hva var det i historien som interesserte deg?
– Det er umulig å ikke bli fascinert av hendelsene. Det finnes fremdeles gjenlevende som lever med etterdønningene av krigen, og de er derfor en naturlig del av vår historie.
- SE DOKUMENTAR OM MURMANSK-KONVOIENE OG LITZA-SLAGET:
Norsk dokumentarserie. (1:3) Dramaet om Murmansk-konvoiene begynte 22. juni 1941, da tyske tropper gikk til angrep på Sovjetunionen. I denne kritiske situasjonen ber Stalin Churchill om hjelp i form av våpen og utstyr. Det første programmet i serien handler om den tyske troppeoppbyggingen i Kirkenes i 1941, stillingskrigen på Litsafronten og de første konvoiene med krigsmateriell fra Island.
Gjenkjennelseseffekt
– Vi vil i utgangspunktet ikke forsøke oss på en dokumentaristisk historie, men heller knytte til oss en rekke kjente skjebner og heller lage en fiktiv historie om hvordan det var å leve på denne tiden.
På den måten håper vi å kunne gjenskape en fortelling med gjenkjennelseseffekt hos dem som fremdeles lever, sier Røyneland.
Han har selv aldri vært i de delene av landet han skal skrive manus om.
Helhetlig bilde
– Jeg har akkurat hatt en solid runde på biblioteket, og kom hjem med utallige boktitler signert blant annet Alf R. Jakobsen og Asbjørn Jaklin, bare for å nevne noe. Sommerens store oppgave for meg blir å finne et helhetlig bilde av begivenhetene.
– I tillegg håper jeg å kunne delta under markeringen av Litsa-kampene, en markering som finner sted i Kirkenes i høst, sier Røyneland.
