Fikk kritikk etter «Northguider»-forliset: Nå betaler regjeringen for bedre beredskap rundt Svalbard

Det var beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde som offentliggjorde nyheten om økt beredskap da hun besøkte Longyearbyen tirsdag.

– Polarsyssel skal seile ut desember. Det står i revidert statsbudsjett. Så jobber vi med å få på plass økt seiling i budsjettet for 2020, sa hun.

Hun avviser at det er opposisjonen på Stortinget som har fått henne til å gi mer penger til tjenestefartøyet.

– Vi styrker beredskapen på Svalbard i en tid med økt aktivitet, sier ministeren.

Og ennå er det uklart hva den ekstra seilingstiden vil koste.

– Nå skal det forhandles med rederiet som eier båten, sier Tybring-Gjedde.

– En forbedring

Flere Stortingspolitikere har bedt regjeringen revurdere beredskapen på Svalbard, og spesielt etter at tråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstretet i januar i år.

Finnmarks stortingsrepresentant for Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, kalte beredskapen en skandale. Han synes det er bra regjeringa nå utvider seilingstiden.

– Det er jo latterlig at man har en båt av dette formatet som ligger i Norge i opplag, når de helt klart har bruk for den på Svalbard. Så dette er en forbedring. I tillegg håper jeg at vi kan ha et kystvaktskip i vernesonen til enhver tid. Det er enorme avstander i området, sier han.

– God nyhet

Da «Northguider» gikk på grunn måtte 14 personer reddes med helikopter.

«Polarsyssel», som skal tilby støtte under slike redningsaksjoner, lå da i tørrdokk på Sunnmøre.

Sysselmannen har ikke hatt penger nok til helårsdrift, samtidig som trafikken i Barentshavet øker. Sysselmann Kjerstin Askholt setter derfor pris på den ekstra bevilgningen.

– Bedre nyhet kan jeg ikke få. Vi er et veiløst samfunn der båt og helikopter er en del av grunnberedskapen. Vi skal nå snakke med Kystvakta og Kystverket om hvordan den ekstra seilingstida skal brukes, sier hun.

Sysselmannens spesialbygde skip kan nå seile i beredskap også i desember i år. Samtidig vurderer regjeringen også å forlenge seilingstiden permanent i havområdene utenfor Svalbard.

– Det er usikkert om det etter hvert vil bli seiling hele året på sikt. Det må sees i sammenheng med den andre beredskapen, som for eksempel helikoptertjenesten, sier beredskapsministeren.

Fikk ingen hjelp til redningen

«Northguider» hadde gått på grunn i strandsonen i et naturreservat nord på øygruppen. Tråleren hadde hull i skroget, tok inn vann og hadde 300.000 liter diesel om bord.

I 20 minusgrader, mørke og sterk vind måtte redningsmannskapene ta seg frem med helikopter til tråleren.

De reddet mannskapet uten støtte fra noe skip. Det var de også nødt til:

• Kystvakten hadde ingen fartøy i området da ulykken skjedde.
• Det nærmeste mulige bergingsfartøyet var KV «Barentshav». Det lå ved Bjørnøya, men kunne ikke seile inn i havariområdet da det var mer is enn det skipet er konstruert for å håndtere.
• KV «Svalbard», som er sertifisert for å seile i islagte farvann, befant seg på kystvaktbasen på Sortland. Det er mer enn 1000 kilometer unna Longyearbyen.
• Sysselmannens spesialbygde oljefartøy «Polarsyssel», med helikopterbase som skal sørge for beredskap og sikkerhet i farvannene, har ligget i vinteropplag i Ålesund i tre måneder hver vinter på grunn av økonomi. Det har kun vært satt av penger til å drifte skipet ni måneder i året.

– Fantes det en plan B?

Redningsaksjonen er tidligere beskrevet som en vellykket heltedåd helt i ytterkanten av det mulige, men redningsmannskapene skal ha hatt svært begrenset redningstid.

– Fantes det en plan B dersom man ikke kunne benyttet helikoptrene? spurte Torbjørn Bongo.

Han leder Norges Offisers- og spesialistforbund, er vara stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Troms, og ba de ansvarlige vurderer å bruke mer penger.

Beredskapsdirektør i Kystverket Johan Marius Ly har også beskrevet fartøysressursene på Svalbard som utfordrende.

– Kystverket er avhengig av bistand fra Kystvakten og Sysselmannen, som ikke alltid har fartøy tilgjengelig, sa Ly til NRK.

Beredskapsdirektøren sa Kystverket ville evaluere beredskapen i etterkant av havariet i Hinlopenstredet. Han mente det var naturlig at politikerne gjorde det samme.

Les også: Styrmann Julie (24) opplevde marerittet i Barentshavet