NRK Meny
Normal

Fikk fem dager til å forberede seg på Finnmarksløpet

Mandag denne uka kom følgende tekstmelding til Sigurd Klemetsen Beldo (34): «Kom opp og ta en runde med hundene. Du kjører Finnmarksløpet».

Sigurd Klemetsen Beldo
Foto: Kjersti Sjursen Lien / NRK

Teksmeldinga kom fra faren Karl Petter Beldo, som i utgangspunktet var den påmeldte til å kjøre årets løp. På grunn av en skade valgte han å la sønnen overta, og det i siste sekund.

– Dette er litt som å stille i NM i spydkast, vi kan nok ikke vinne, sier Sigurd Beldo.

– I bedre form enn alle de andre

Med seks dagers varsel er det selvsagt begrenset hvor store forberedelsene kan bli, og selv beskriver han dette som et slags eksperiment.

– Det blir som et eksperiment i dårlige forberedelser, i alle fall med tanke på at jeg ikke kjenner hundene særlig godt. Jeg kan navnet på dem, og har vært oppe flere ganger denne uka for å bli kjent med hundene, sier han.

Tidligere har Beldo kjørt Finnmarksløpet fem ganger tidligere, og i fjor høst kjørte han det tøffe sykkelløpet Offroad Finnmark.

– Jeg kan love at jeg er i bedre form enn alle de andre hundekjørerne. Hvis man skal sammenligne de to løpene, er konseptene relativt like, men Offroad Finnmark er faktisk tyngre fysisk, sier han.

Setter seg selv i baksetet

Får råd hos pappa

Noen råd fra pappa Karl Petter Beldo før startskuddet går.

Foto: Kjersti Sjursen Lien / NRK

Like før klokka 12 lørdag formiddag var det imidlertid en spent stemning rundt leira til startnummer 68. Beldo, som til daglig underviser i idrettsfag på høgskolen i Finnmark, var tydelig spent, men veldig fornøyd med å skulle stille til start.

– Taktikken blir å ta det pent og pyntelig. Man må nesten sette seg selv i baksetet, og kun sørge for at hundene får nok hvile og godt stell, sier han.

– Det hjelper liksom ikke å si til en hund at det bare er fem kilometer igjen til hvile, eller bare to kilometer til mål. Er de slitne, eller orker de ikke mer, så blir det sånn, forklarer Beldo.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Og det er på slike tidspunkt at det kan bety noe at Sigurd og hundene ikke kjenner hverandre så godt, tror han.

– Når de er slitne, så kan relasjonene oss imellom begynne å spille inn. På begynnelsen har det ikke så mye å si, og nå bryr ikke de seg så mye om at det er jeg som står bak, og ikke faren min.

Fornøyd far

Startskuddet går

...og løpet har begynt.

Foto: Kjersti Sjursen Lien

Da far og sønn ankom startområdet, vekslet de et par nervøse blikk før Hans Petter Dalby annonserte starten.

For eldstemann Beldo var det likevel ikke vanskelig å la sønnen overta da han selv ble skadet.

– Det er helt greit, de er godt forberedt, sier han, og sender sønnen av gårde de 500 kilometerne før retur i Alta.