Festival-krøll på Senja når staten vil kvitte seg med gamle moloer

På Senja kan den folkekjære Kråkeslottfestivalen i Berg få problemer når Kystverket vil kvitte seg med 200 moloer som ikke lenger er i bruk av fiskere. Kråkeslotteier Georg Blichfeldt etterlyser Kystverkets ansvar for kystsamfunnene.

Georg Blichfeldt, Kråkeslottet

Georg Blichfeldt på moloen Kystverket vil kvitte seg med, livsnerven til Kråkeslottet og festivalen han driver.

Foto: Arild Moe / NRK


Bølger fra storhavet slår inn mot den vel femti meter lange moloen på Bøvær på Senja. Georg Blichfeldt viser hvordan sjøen har ødelagt deler av yttersida av moloen:

– En storstorm her vil kunne ødelegge enda mer, sier han og peker på store steinblokker som har rast ut på yttersida av moloen.

Bæværmoloen er en av vel 200 moloer på Kystverkets dødsliste. Den var bygd privat i 1910 og overført til og utbedret av kystverket på 1930-tallet. På 1960-tallet ble det imidlertid slutt med fiskemottak her. Senere har noen få sjarker brukt moloen. Moloen er eneste adkomst til Sjåholmen der Kråkeslottet og noen redskapsbuer står.

Folkekjær festival i 15 år

Den 15 år gamle Kråkeslottfestivalen er landskjent som en unik og intim festsival hvert år tidlig i juni. Også hele juli er full av kultur i lokalene; samtidskunstfestivalen ArtiJuli. Og brygga med kafelokaler og innpå 30 sengeplasser er hyppig brukt til seminarer, familiefeiringer og bryllup.

Moddi og Gisundkoret på Senja 2014

Artisten Moddi ved åpninga av Kråkeslottfestivalen i 2014.

Foto: Arild Moe / NRK

I Berg kommunes næringsplan er festivalen et næringsfyrtårn, altså noe kommunen satser på.

Opplev Kråkeslottfestivalen:

Bilde av kunstutstilling ved moloen på Kråkeslottet

Samtidskunstfestivalen ArtIjuli setter sitt preg på adkomsten til Kråkeslottet.

Foto: Arild Moe / NRK

Ikke lenger i bruk av fiskerne

– Bøværmoloen er ikke lenger i bruk av fiskerinæringa. Derfor er den blant de moloanleggene vi er pålagt å avhende, sier Jan Olsen, seniorrådgiver i Kystverket i Troms og Finnmark. De skal kvitte seg med fem moloer hvert år. Men de siste årene har de likevel bare klart å kvitte seg med tre.

Når Kystverkjet avhender moloer er det spesielt kommuner som er aktuelle for å overta. Moloen i Bøvær har skader som det kan koste innpå én million kroner å utbedre.

– Vi har ikke penger til å utbedre slike skader og må prioritere store skader på moloer som er i bruk til fiske, sier Olsen.

– Mange etterlyser samfunnsansvaret i Kystverket. Slike moloer er infrastruktur på kysten!?

– Det er et spørsmål som ligger over vårt forvaltningsnivå, sier Jan Olsen.

ulfknudsen

Kråkeslottet på enden av moloen ved Bøværstranda, etb ynda utfartssted.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Forventer medgift fra Kystverket

Bergordfører Roar Åge Jakobsen er oppgitt over Kystverjet. Han forventer ei medgift - altså at det følger med penger til å sette moloen i stand. Politikerne skal behandle saka om Bøværmoloen med det første:

– Jeg savner et samfunnsansvar fra Kystverket, sier han.

I Berg er også en molostubb i Hamn i Senja på samme lista som Bøværmoloen. Bergordføreren frykter at Mefjordvær lenger nord i Berg kan oppleve det samme. Der er havna ikke lenger i bruk av yrkesfiskere, men er livsviktig for reiselivsanlegget som driver med fisketurisme.

I Bøvær er eieren av Kråkeslottet i ferd med å bygge ny betjeningsbolig på holmen ved siden av Kråkeslottet. Georg Blichfeldt etterlyser at Kystverket undersøker hvordan de som blir berørt av deres planer, blir berørt - Kystverket har utrednigsplikt, påpeker han.