Hopp til innhold

Fem saker kan være årsaken til at Senterpartiet er størst i nord

... og at folk i Nord-Norge er forbannet, mener Harald Stanghelle.

Porten til Nord-Norge

Fem saker har spesielt bidratt til at folk i Nord-Norge nå er sinte, mener kommentator Harald Stanghelle: 1. Andøya-saken 2. Storfylket Troms og Finnmark 3. Ambulansefly-saken 4. Nedleggelser på Helgeland og 5. Kampen om Nordkapp.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, har vært på sommerferie i Nord-Norge.

Han er godt kjent i landsdelen fra før, men denne sommeren har han på ti dager kjørt hele 2500 km. Fra Andøya i Nordland til Senja i Troms til Alta og helt til Vardø i Øst-Finnmark.

Harald Stanghelle

Kommentator og tidligere mangeårig redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle.

Foto: Hans Andreas Solbakken/NRK

Han har lest lokalaviser, snakket med folk, og etterpå skrevet kommentar i sin gamle avis.

Det som slår han er to ting:

  • Hvor mye optimisme og kreativitet som finnes.
  • Hvor forbannet folk er.

Når Arbeiderpartiet denne uken mistet sin historisk sett suverene posisjon som største parti i nord til Senterpartiet, mener Stanghelle det er en godt begrunnet forbannelse som ligger bak.

Både Stanghelle og professor i Statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, trekker frem fem saker. Dette mener de har skapt varig politisk godvær for Senterpartiet:

1. Andøya-saken

I 2016 vedtok regjeringen og Arbeiderpartiet å legge ned flystasjonen på Andøy i Nordland. Reaksjonene lot ikke vente på seg og ledet til tidenes beste valgresultat for Senterpartiet i kommunen.

Harald Stanghelle mener dette er et typisk eksempel på en avgjørelse tatt av sentrale politikere som får store konsekvenser og fører til protester.

– Begrunnelsen var ikke god nok. Folk forstår den fortsatt ikke, sier Stanghelle.

Derfor har Andøya-saken vært med på å skape det opprøret vi nå ser, mener han.

– Andøya-saken har bidratt fordi altfor mange mener begrunnelsen ikke har vært god nok, sier Stanghelle.

Kjell Arne Røvik mener Andøya-saken er en av de sakene som har skapt de verste politiske lavtrykkene for Arbeiderpartiet.

– Egendiagnosen i Arbeiderpartiet, og særlig i nord, er at de ikke har vært tydelig nok. Det svaret har vært gjentatt mange ganger. Spørsmålet er om ikke det kommer av uenigheter i partiet. Det ser vi veldig tydelig i Andøya-saken, og ikke minst i debatten om det nye storfylket i nord.

Andøya flystasjon markerer 23.-25. juni sitt 60-års jubileum med et flyshow og festmiddag. Men feiringen har en bismak. Stortinget har vedtatt at den militære flystasjonen som huser Norges maritime overvåkningsfly skal legges ned om få år. Folket som bor på Andøya har protestert høylytt mot et vedtak de mener er uklokt og dypt urimelig etter det de har ofret for storsamfunnet.

Andøya flystasjon markerte i 2017 sitt 60-års jubileum. Feiringen hadde en bismak etter at Stortinget hadde vedtatt å legge ned den militære flystasjonen. Folket som bor på Andøya har protestert høylytt mot et vedtak de mener er uklokt og dypt urimelig etter det de har ofret for storsamfunnet.

2. Storfylket Troms og Finnmark

I Troms og Finnmark har sammenslåingen til ett fylke gitt kraft til det som har blitt beskrevet som et politisk jordskjelv for Arbeiderpartiet.

– Politikerne har vært altfor lite flinke til å forklare hva som skal gjøre dette til det bedre for folk. Jeg har ikke fasiten, men tror likevel hele argumentasjonen har vært ovenifra og ned, sier Stanghelle.

Derfor har denne reformen blitt opplevd som noe som rammer fremfor å gi folk noe mer enn de har fra før, sier Stanghelle.

Trussel om søksmål, partipisk og et splittet Arbeiderparti ble starten på Finnmarks første frivillige steg inn i regionreformen.

Kjell Arne Røvik sier Arbeiderpartiet tradisjonelt har vært et reformvennlig parti, men her kom alle interne uenigheter frem i lyset. Det mener Kjell Arne Røvik har til mange solfylte måneder for Senterpartiet.

– Det mange har en tendens til å glemme er at Arbeiderpartiet var en drivkraft i regionreformen rundt 2010 og 2011. Det er en del av genmaterialet til partiet og kan ikke endres på midt i en valgkamp, tross protester, sier professoren i statsvitenskap.

Men en sak har berørt særlig mange folk i landsdelen også i sommer, og kanskje kommet enda nærmere inn på livene til mange.

Bilde av ForFinnmark som kjemper for rettssak mot staten

Organisasjonen ForFinnmark har lenge kjempet en hard kamp mot fylkessammenslåingen. De har ønsker at Finnmark skal gå til rettssak mot staten, fordi de mener sammenslåingen er ulovlig.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

3. Ambulansefly-saken

– Det er ingenting som oppleves som så nært som liv og helse. Det ser man på ambulanseflyaffæren, sier Harald Stanghelle.

1. juli overtok det svensk-britiske firmaet Babcock ansvar for å drive ambulanseflytjenesten i Norge. Men flere av flyene deres kan ikke lande på flere flyplasser i Norge, viste informasjon NRK fikk.

– Når en fikk følelsen av at flyene ikke er tilpasset og at flygere ikke er på plass oppleves det som veldig eksistensielt. Det er følelsen av at beslutningstakerne ikke har skjønt ambulanseflyenes betydning som gjør dette eksplosivt, sier Stanghelle.

Han har liten tro på at folk i Nord-Norge er særlig opptatt av det ene eller det andre selskapet.

– Jeg tror folk i Nord-Norge er ekstremt opptatt av at de som utfører denne livsviktige tjenesten skjønner både geografien og værforholdene, sier han.

Stanghelle mener det er en manglende forståelse for lokale forhold som har skapt protester også i det neste eksempelet.

Ny ambulansejet i Norge

Da selskapet Babcock overtok luftambulansetjenesten i Norge 1. juli ble mange norske tettsteder uten luftberedskap i perioder. Forsvaret måtte hjelpe til. kommet på banen.

Foto: John Trygve Tollefsen / Bsaa / NTB scanpix

4. Nedleggelser på Helgeland

– I Nesna er det en lang og tradisjonsrik utdanning som nå blir nedlagt. Dette føyer seg inn i en helhet av eksempler som sammen blir sprengstoff, sier Stanghelle.

Den samme manglende forståelsen for lokale forhold mener han å se av protestene i Sandnessjøen og Nesna. 12.000 underskrifter ble levert av aksjonister som en samlet stemme mot nedlegging av de to studiestedene der.

Styret ved Nord universitet valgte likevel å legge ned på Helgeland som en del av en omstrukturering. Rektoren sa det ville spare 30 millioner kroner i året som kan brukes til forskning.

Kjell Arne Røvik mener dette er et av flere eksempler som til sammen har gjort at det igjen er sentrum mot periferi, sentralmakta i Oslo mot distriktene, som Senterpartiet stadig tjener på.

Han trekker i sin tur frem kampen om millioninntektene fra 71 grader nord.

Protesterer mot nedleggelsen av Nesna

I april i år sperret flere hundre protestanter fylkesvei 17 i Nesna for å vise hva de mener om omleggingen. Ordfører Hanne Davidsen står i front.

Foto: Hans Petter Sørensen

5. Kampen om Nordkapp

– Saken ble et symbol på hva Arbeiderpartiet kan finne på å gjøre i en liten kommune.

De siste årene har turistene i stadig større antall flokket seg rundt stålglobusen på Nordkapp-platået.

I gjennomsnitt besøker 250.000 tilreisende stedet. Det gir hvert år 50 millioner kroner til Rica Eiendom og den svenske hotellkjeden Scandic.

Flere politikere har tatt til orde for å stanse privatisering. Likevel sa kommunen, ledet av Arbeiderpartiet, nei til å åpne for offentlig forvaltning av Nordkapp-platået.

– Den fikk en veldig oppmerksomhet nasjonalt, og ble et symbol for folk flest om at Arbeiderpartiet kan tillate at folk utenfra kan stikke et sugerør ned i Nord-Norge og hente ut verdier, sier Kjell Arne Røvik.

Summen av protest-rop

Både professoren i statsvitenskap og kommentator Harald Stanghelle trekker frem politireformen, sykehusomlegging og Kystopprøret som stikkord for å forstå hvorfor folk i nord er i opprør.

Røvik

Kjell Arne Røvik er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Foto: privat

Kjell Arne Røvik oppsummerer som en politisk værmelding:

– Det er et trykksystem som skaper varig høytrykk for Senterpartiet, og varig lavtrykk og politisk drittvær for særlig Arbeiderpartiet og Høyre. Det som ligger bak er distriktsbefolkningens protester mot sentrum og sentralisering.

Stanghelle mener sakene til sammen ligger bak både sinnet og resultatet i målingene.

– Det er summen av dette som gjør at du har en stor og viktig landsdel som føler seg overkjørt og overhørt. Det blir nok lyttet, men de blir ikke hørt, sier Stanghelle.

Og dette har Senterpartiet hele tiden tjent på, mener han.

– De har kunnet lene seg tilbake og støtte den folkelige protesten mens løsningene kreves av Arbeiderpartiet og Høyre. At Senterpartiet vil gjøre sitt sterkeste valg noensinne i Nord-Norge er jeg helt sikker på.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark